Sabekunahar inviterer oss inn. Hun ruller ut en fargerik matte som vi kan sitte på. Hennes velkomst er varm, vennlig og oppriktig til tross for at vi forstyrrer hennes travle morgen der hun driver med husarbeid, småbarns-stell og matlaging. Hun er flyktning i Malaysia, og må bruke et fremmed språk, malayisk, når hun tar oss i mot. Men hennes velkomst er varm, som alltid, uansett om gjestene kommer uventet.
Rohingyaenes kultur verdsetter mennesker og fellesskap så høyt at, tross dårlig råd, bruker de sårt opptjente penger for å hedre gjester. Sabekunahar går rett til kjøkkenet for å se hva hun kan lage; noen blir sendt for å kjøpe drikke til de besøkende. Sabekunahar er en fantastisk kokk, og vi nyter et festmåltid med karrigryte, ris og fersk frukt som blir satt foran oss. Tallerkenene våre fylles med mer mat, fulgt av ordene «spis, spis.» Sabekunahar fryder seg over at vi setter pris på maten hennes.
(foto: Ismael Kamaldin/AFP)
Denne glade scenen skjuler noen mørke sannheter som Sabekunahar bærer i stillhet. Den farefulle reisen hennes til Malaysia, i menneskehandleres hender, snakkes sjelden om. Det er vanskelig å beskrive de følelsesmessige og fysiske sårene som fortsatt er der fra en slik reise. Vi snakker heller ikke om isolasjonen. Sabekunahars foreldre lever i en flyktningeleir i Bangladesh, og treffer kun barnebarna via mobiltelefon. Det er det nærmeste Sabekunahar kommer å treffe sine foreldre og søsken.
Det anslås at 150.000 rohingyaer bor i Malaysia hvor de selv ikke mottar denne varme velkomsten de så generøst gir sine gjester. De har ingen rettigheter og mottar ingen velferd. Det er ulovlig for dem å arbeide, og de risikerer å bli arrestert hver gang de forlater hjemmet.
INSPIRASJON TIL BØNN:
Be Jes 61,1-3 over de mange rohingyaene som møter forfølgelse mens de lever som flyktninger.
Be høstens Herre sende arbeidere til rohingyaene.
Be om at lidelsen og urettferdigheten det rohingyanske folket opplever skal vendes til noe godt, slik som i 1 Mos 50,20
Området rohingya-folket kaller hjem ligger på grensen mellom rommene Østlige Sør-Asia og Indo-malaysia i Islams hus. Plasseringen, klemt mellom digre etniske, lingvistiske, religiøse og politiske grupperinger, byr på spesielle utfordringer for denne folkegruppen.
Det muslimske folkeslaget, rohingya, har levd i den nordlige delen av Arakan-fjellene ved kysten av Bengalbukta i århundrer. De har stort sett levd i fred med sine hovedsakelig buddhistiske nabofolk. Men da Burma (nå Myanmar) fikk selvstendighet i 1948 ble de plutselig konfrontert med en overveldende buddhistisk befolkning. I begynnelsen fikk de godkjenning som et minoritetsfolk med de samme rettighetene. Men i 1982 kom en ny lov fra den militære diktatoren som ikke godtok rohingya-folket som medborgere. De 2 millioner rohingyaene er en av verdens største folkegrupper uten statsborgerskap.
I 2012 nådde den økende diskrimineringen nye høyder da det dessverre brøt ut voldelige sammenstøt mellom buddhister og rohingya-folket. Flere hundre mennesker ble drept og mange rohingya landsbyer ble ødelagt. Siden har 100 000 rohingyaer blitt stuet sammen i flyktningeleirer eller ghettoer, ofte bare noen få kilometer fra sitt opprinnelige bosted. Dette har ført til et økende antall flyktninger. Hundre tusener rohingyaer har flyktet til nabolandene eller enda lenger bort. Dessverre blir de ofte offre for menneskehandel eller kriminalitet.
Rohingya-folket reiser mot en uviss fremtid – uten hjemland, uten forsvar, avskåret fra sine røtter og uten håp. Men Gud «glemmer ikke ropet fra de som plages» (Salme 9, 13). Enkelte steder har rohingyaene funnet håp og glede gjennom tro på Jesus. Men flertallet av dette dyrebare folket har fremdeles ingen adgang til evangeliet.
La oss be:
At konflikten løses på en rettferdig måte.
At rohingyaene får leve i fred både i hjemlandet og områdene de har flyktet til.
For internasjonale initiativer som satser på å gi rohingyaene muligheten til å trives, leve i verdighet og gi ungene deres en bedre fremtid.
