Den 29.mai, 1453, ble Konstantinopel, hovedstaden i det bysantinske riket, erobret av den ottomanske arme. Straks utførte erobreren, Sultan Mehmet, namaz (et persisk ord som beskriver tradisjonelle islamske bønner) i Hagia Sofia, den kjente bysantinske kirken i sentrum av byen.
Denne handlingen, på et sted som representerte hjertet av den østlige kirken, ble et symbol for mange muslimer på islams seier over kristendommen.
Både erobringen og bønnen har hatt betydelig innflytelse på tyrkisk identitet. Å delta i fredagsbønnen er en sentral del av livet for mer enn 60 % av tyrkiske menn, mens kvinner ber oftest hjemme. Mange ber sine bønner i løpet av uken også. Å overholde ramadan og andre religiøse høytider er like mye en del av livet som det å omskjære sønnene sine. Og alle som måtte ha råd til det prøver å dra på pilegrimsreise til Mekka en gang i livet.
Til tross for dette viser den siste tidens politiske og sosiale uro i Tyrkia at praktisering av religion og idealene fra den ottomanske tiden ikke er nok til å skape den sterke nasjonale identiteten religiøse tyrkere lengter etter.
Den religiøse friheten er stadig mer truet ettersom sekulære og religiøse ledere kjemper om makten.
Det er uklart hva det neste kapittelet i Tyrkias historie vil bringe folket og regionen. Derfor må vi ikke holde opp med å be for folket og landet.
Be for dem
- Be om fred i Tyrkia, og at den religiøse friheten skal bli bevart.
- Tyrkia møter en sammensatt politisk situasjon både internt og i regionen. Be for statslederne at de skal handle med visdom, for fred og stabilitet i denne nasjonen, og i nasjonene rundt.
- Veldig få tyrkere fra en konservativ bakgrunn følger Jesus, muligens fordi den bibeloversettelsen de har bruker begreper de ikke er vant med. Nylig ble det Nye Testamentet gitt ut på et hverdagslig språk (www.halkdilinde.com). Be om at dette må ha påvirkning i denne gruppen.