Kohistan betyr «Fjell-landet» og befinner seg i et område nord i Pakistan, langs elven Indus og dalene rundt. Omtrent 600 000 kohistanere bor her, fordelt på to stammer. De ble muslimer på 1700-tallet, og området ble innlemmet i Pakistan i 1976. Indus deler deres to største språklige grupper, shina og induskohistansk, som begge er lite forsket på.
I de fleste tilfeller av tvister og kriminalitet, er det landsbyens eldste som opptrer som dommere. Mennesker som blir anklaget for kriminelle handlinger kan flykte til bestemte tilfluktssteder, hvor de kan være til en dom er avsagt, eller til det er oppnådd enighet. Men blodhevn er fortsatt praktisert i stor grad, og har forårsaket at mange kohistanere har måttet forlate sitt hjemland. Mange må også dra på grunn av arbeidsløshet. Det er bare et fåtall av troende blant kohistanerne.
Jeg er på vei for å besøke en familie i den øverste landsbyen. Det er en lang oppoverbakke, og med ett av våre barn på ryggen og leiende på det andre, er jeg ganske utslitt når jeg kommer fram. Min venninne avbryter klesvaskingen for å åpne den tunge porten. Hun tilbyr meg en plass på sengen midt i tunet. De eldste barna hennes er på den islamske skolen. De yngste leker med klinkekuler, og våre barn blir med i leken. Familien er fattig, men min venninne lager te og finner litt melk fra geita til meg som er gjest. Selv drikker hun sin te uten melk.
INSPIRASJON TIL BØNN:
- Dette avsidesliggende området trenger et bedre helsetilbud med lettere tilgang til helsetjenester og bedre kvalifiserte helsearbeidere.
- Be om at de kohistanske etterfølgere av Jesus vokser og sprer troen sin, og at tilgivelse og gjenopprettelse må overvinne hevn og adskillelse.
- Språkforskning er nødvendig for at man kan oversette Bibelen til de kohistanske språkene. Dette området er blant de dårligste på leseferdigheter i Pakistan. Be for kristne arbeidere som kan ta tak i denne utfordringen.
toppfoto: CerelacKhan
De eldste i landsbyen, noen få representanter fra regjeringen, og mange menn og barn var samlet for å høre taler og for å hedre gjestene. Teamet vårt hadde med seg bøker, uniformer og materiell til 15 jenter som skulle gå på skolen. Til vår overraskelse fant vi ut at det var 70 jenter som skulle skrives inn, ikke bare 15! Utrolig nok, ettersom nyheten spredde seg om tilbudet for jenter til å få gå på skole, ble mange flere familier åpne for at døtrene skulle få undervisning. Dette hadde aldri før skjedd i landsbyens historie.