Sabekunahar inviterer oss inn. Hun ruller ut en fargerik matte som vi kan sitte på. Hennes velkomst er varm, vennlig og oppriktig til tross for at vi forstyrrer hennes travle morgen der hun driver med husarbeid, småbarns-stell og matlaging. Hun er flyktning i Malaysia, og må bruke et fremmed språk, malayisk, når hun tar oss i mot. Men hennes velkomst er varm, som alltid, uansett om gjestene kommer uventet.
Rohingyaenes kultur verdsetter mennesker og fellesskap så høyt at, tross dårlig råd, bruker de sårt opptjente penger for å hedre gjester. Sabekunahar går rett til kjøkkenet for å se hva hun kan lage; noen blir sendt for å kjøpe drikke til de besøkende. Sabekunahar er en fantastisk kokk, og vi nyter et festmåltid med karrigryte, ris og fersk frukt som blir satt foran oss. Tallerkenene våre fylles med mer mat, fulgt av ordene «spis, spis.» Sabekunahar fryder seg over at vi setter pris på maten hennes.
(foto: Ismael Kamaldin/AFP)
Denne glade scenen skjuler noen mørke sannheter som Sabekunahar bærer i stillhet. Den farefulle reisen hennes til Malaysia, i menneskehandleres hender, snakkes sjelden om. Det er vanskelig å beskrive de følelsesmessige og fysiske sårene som fortsatt er der fra en slik reise. Vi snakker heller ikke om isolasjonen. Sabekunahars foreldre lever i en flyktningeleir i Bangladesh, og treffer kun barnebarna via mobiltelefon. Det er det nærmeste Sabekunahar kommer å treffe sine foreldre og søsken.
Det anslås at 150.000 rohingyaer bor i Malaysia hvor de selv ikke mottar denne varme velkomsten de så generøst gir sine gjester. De har ingen rettigheter og mottar ingen velferd. Det er ulovlig for dem å arbeide, og de risikerer å bli arrestert hver gang de forlater hjemmet.
INSPIRASJON TIL BØNN:
Be Jes 61,1-3 over de mange rohingyaene som møter forfølgelse mens de lever som flyktninger.
Be høstens Herre sende arbeidere til rohingyaene.
Be om at lidelsen og urettferdigheten det rohingyanske folket opplever skal vendes til noe godt, slik som i 1 Mos 50,20
Bakar hadde alt tilrettelagt for å oppnå suksess i sitt hjem i Malaysia: en kjær, stabil familie uten økonomiske bekymringer. Som den eneste sønnen i familien ble han overøst med oppmerksomhet og han var sin fars øyensten. Han opplevde et stort press for familiens stolthet.
Bakar falt under presset og ble dratt inn i narkotikaavhengighet. Til slutt endte han opp med å leve på gaten, ete fra søppelspann og søkte stadig etter måter å få seg et nytt skudd. Familien var fjern fra hans tanke på den tiden, hans relasjon til dem var på bristepunktet, og resten av samfunnet så ikke på ham med omtanke heller. Fortvilelse og ensomhet var hans konstante ledsagere.
«Hvorfor viser dere meg slik kjærlighet? Det dere har i deres indre vil jeg også ha!»
En dag var ikke hans sprøyte-merkede ben i stand til å holde ham oppe, og Bakar kollapset bak et søppelspann. Han ble funnet av ei gruppe unge kristne som brakte ham til sykehuset for behandling. Han tilbragte en natt på sykehuset før legen fortalte sykepleierne at de måtte bli kvitt «dette søppelet.»
Hans nye venner hentet ham, brakte ham til sitt hjem og overøste ham med barmhjertighet og kjærlighet, gav ham husly og et sted å komme til krefter. Deres levende eksempel av evangeliet talte kraftig til Bakars hjerte, og de ba uavlatelig for ham.
Berørt av deres tydelige kjærlighet vist til ham kunne ikke Bakar holde det inne lenger. Han spurte dem: «Hvorfor viser dere meg slik kjærlighet? Det dere har i deres indre vil jeg også ha!»
Himmelen frydet seg da Bakar valgte å følge Isa Al-Masih (Jesus Kristus). I dag er han lykkelig gift og har familie. Han er en hengiven bestefar, og er blitt forsonet med resten av familien sin, spesielt sin far, som er blitt hans beste venn.
Malaysia er offisielt en Islamsk stat, men den garanterer religionsfrihet. Rett over 60% av befolkningen utøver Islam, mens resten følger en rekke andre religioner. Kristne utgjør 9% av befolkningen. Be for vedvarende fred og stabilitet i dette mangfoldige landet.
Malaysia har et voksende rusproblem på tross av strenge lover. Be for implementeringen av nye tiltak for å rehabilitere narkomane.
Be om at kristne må leve ut evangeliet, som i denne historien og gjennom det være levende vitnesbyrd.
Dommerne 18,6: «Presten svarte: ‘Gå i fred! Herren våker over veien dere går på.’»
Idéen om «merantau» er populær på øya Sumatra, særlig blant dem som lever i enkle kår på landsbygda. Merentau betyr bokstavelig «vandre omkring». Den indonesiske tanken om merantau dreier seg om en ungdom, helst en mann, som forlater hjemmet sent i tenårene eller begynnelsen av tjueårene. Hvor han vil dra og hvor lenge han blir borte er usikkert. Noe av hensikten er om mulig å søke berømmelse og rikdom. Meningen er ofte at vandreren skal forlate sitt kjente område på landsbygda og sette kursen mot byen. Der vil han ta hvilken som helst jobb med håp om en lysere framtid. Han ser etter arbeids- og yrkeserfaring, men også livserfaring.
Vandreren har ofte uklare tanker om hva han ser etter, men drar på en reise i noen år med et håp om å finne et eller annet. Dermed er han gjerne mer åpen enn ellers, og føler på mye mindre press fra familie, venner og naboer mens han er på sin merantau. Det er lettere og mindre risikabelt å dele evangeliet med disse ungdommene som er borte hjemmefra, hvor det ofte er sterke muslimske tradisjoner.
Det motsatte er også et faktum. Det er mulig å sende unge indonesiske misjonærer til nye steder der de ganske enkelt dukker opp og forklarer de lokale innbyggerne at de er på en merantau – en vandring. Det er akseptert at man kan bli kjent med et nytt samfunn slik, og der kan de dele budskapet om Jesus.
La oss be:
Be for indonesere som er på merantau – at de som vandrer uten mål må vandre rett inn i Guds rike.
Be om at kristne, særlig forretningsfolk, må få se denne typen unge som potensielle mennesker å investere i, både ved å gi dem erfaring i forretningslivet og å lede dem til Guds rike.
Be om at unge, entusiastiske misjonærer kalles og utrustes til å gå på en merantau til tøffe unådde områder, for at Guds rike skal få inngang og vokse i områder der det ennå ikke finnes kristne vitner.
Indo-malaysia som et rom i Islams hus består av Malaysia, Singapore, sørlige deler av Filippinene, samt Indonesias langstrakte kjede av mer enn 17 000 øyer. Indonesia har den største muslimske befolkningen av alle land i verden. Av 250 millioner innbyggere er 87 prosent muslimer.
Lenge før kristendommen og islam kom hit, var folkegruppene her i århundrer preget av en lapskaus av animisme, hinduisme og buddhisme. I dag preger fortsatt disse gamle livssyn kulturene i Indo-malaysia.
Den første Jesus-bevegelsen blant muslimer i moderne tid fant sted her i Indonesia i 1870. Den største av slike bevegelser i historien fant også sted i Indonesia. I perioden 1967-1971 ble over to millioner muslimer døpt inn i kristne menigheter.
I vår tid kommer mange muslimer i Indo-malaysia til tro på Jesus gjennom en enkel «femtrinns vei til Jesus». En ved navn Mike Shipman utarbeidet den med utgangspunkt i Jesu samtale med den samaritanske kvinnen i Joh. 4. Shipman kaller det «3 som helst»: Hvem som helst, Hvor som helst, Når som helst.
Trinn 1er å få kontakt med en muslim. De fleste muslimer i Indo-malaysia har aldri hørt evangeliet, siden de ikke kjenner noen kristne.
Trinn 2er å være åpen for en samtale om Gud. I denne delen av verden elsker muslimer å snakke om Gud. Shipman foreslår at vi spør vår nye muslimske venn: «Hva gjør dere i deres religion for å gjøre Gud til lags?» Dette er et bra utgangspunkt for en samtale om åndelige ting.
Trinn 3 dreier seg om resultatene av våre anstrengelser for å tilfredsstille Gud, og dette fører ofte til spørsmål om frelsesvisshet. Mange muslimer aksepterer at de ikke kan vite hva Guds vilje er, og de har ingen visshet om at han vil frelse dem.
Trinn 4 fører inn i kjernen av budskapet i evangeliet og fortellingen om Jesu soningsdød for å gi oss evig liv.
Trinn 5 er å invitere din muslimske venn til å ta imot frelse gjennom Jesus.
Denne enkle framgangsmåten for å dele evangeliet er enkelt nok for nye troende å følge. Derfor spres den til hele Indo-malaysia, og tusenvis av muslimer har tatt imot invitasjonen til å be frelsesbønnen og følger nå Jesus som hans disipler.
La oss be:
Be for formidling av evangeliet i hele Indo-malaysia, både gjennom trofaste vitner og verktøy som satellitt-TV, Jesus-filmen og «3 som helst».
Be for de kristne som blir forfulgt. Det kommer alltid når nye Jesus-bevegelser vokser fram blant muslimer i Indo-malaysia.
Be for Indo-malaysias over 280 millioner muslimer i 282 forskjellige folkegrupper. I mange av gruppene har de ennå ikke engang hørt evangeliet.
Den indonesiske tanken om merantau dreier seg om en ungdom, helst en mann, som forlater hjemmet sent i tenårene eller begynnelsen av tjueårene. Hvor han vil dra og hvor lenge han blir borte er usikkert. Noe av hensikten er om mulig å søke berømmelse og rikdom. Meningen er ofte at vandreren skal forlate sitt kjente område på landsbygda og sette kursen mot byen. Der vil han ta hvilken som helst jobb med håp om en lysere framtid. Han ser etter arbeids- og yrkeserfaring, men også livserfaring.