En fremmed skal tas inn og få mat og husly i minst tre døgn
De opprinnelige innbyggerne i Jordan er nomadiske beduiner og mange av deres tradisjoner preger fortsatt kulturen i landet, blant annet når det gjelder gjestfrihet. Det er en uskreven regel at en fremmed skal tas inn og få mat og husly i minst tre døgn. I ei tid der priser på mat og drivstoff øker jevnlig, og med inntekter som forblir på det samme nivået, er dette en utfordring. Fattigdommen er økende.
Selv om flesteparten av befolkningen i Jordan på nesten 8 millioner er muslimer, er det en liten prosentandel kristne (rundt 2,5 til 4 %). Når det er sagt lever ofte kristne i Jordan i isolasjon fra muslimer. Når muslimer blir etterfølgere av Kristus opplever de sterkt press fra familien og samfunnet og blir regnet som forrædere. Æresdrap er ikke uvanlig.
Under Ramadan i Jordan ble vi invitert til store buffetmiddager hos muslimske venner. «Fatma, hvorfor er gjestfrihet så viktig for deg?» spurte jeg min venninne en gang.
Hun svarte: «På grunn av kulturelle og religiøse årsaker. For det første ville det vært en kulturell skandale ikke å være generøs ovenfor mine gjester. For det andre ønsker jeg å være gjestfri for å behage Gud. Spesielt under Ramadan er det en stor sjanse for at Gud vil tilgi oss våre synder, og våre gode gjerninger vil bli multiplisert hos Ham. Jeg forventer ikke noe igjen fra mine gjester – jeg ønsker ingen belønning i dette livet for min gjestfrihet. Jeg regner med belønning fra Gud!»
INSPIRASJON TIL BØNN:
Myndighetene trenger visdom for å håndtere økonomiske utfordringer og de mange flyktningene som oppholder seg i Jordan.
Jak 2,14-26 omhandler rollen mellom tro og gjerninger i den kristne troen. Be for menneskene i Jordan at de skal bli «hele», med både tro og gjerninger, slik Jakob beskriver det.
Kristne med muslimsk bakgrunn i Jordan trenger oppmuntring og visdom for å leve og dele sin tro.
Første gang jeg møtte Tara i teltet sitt var hun bare 12 år gammel. Hun stilte meg spørsmålet; «Ber du?», noe som tydet på at hun var ei jente som tok tro på alvor. I begynnelsen merket jeg motstand hver gang ordet kors ble nevnt, men da hun leste fortellingen om Jesu’ død og oppstandelse, sa hun: «Jeg vil bli en Jesu disippel.» Hun har mange spørsmål, men vi venter i spenning på de første fruktene av tro etter år med bønn og arbeid.
(en beretning fra en arbeider i Midtøsten)
Tara er en av tre millioner domari (også kjent som dom-folket) som holder til over hele Midtøsten, som for eksempel i Irak, Syria, Jordan, Libanon, Israel og de palestinske områdene. Dom-folket kommer opprinnelig fra Nord-India, og er kanskje bedre kjent som «sigøynere». De snakker domari og det lokale språket der de bor, for eksempel arabisk. I århundrer har domari-folket blitt sosialt ekskludert, på grunn av deres dårlig rykte. De forbindes med tigging og stjeling, noe som gjør at mange ønsker å skjule identiteten sin. Nomadetilværelsen, kombinert med fattigdom, gjør det vanskelig for mange å få en utdannelse. Det er høy arbeidsledighet, selv om mange av dom-folket er flinke smeder og flinke musikere. Dårlige levekår fører også til at sykdom sprer seg lett blant folket. I mange sigøynerkulturer er symbolet med hjulet velkjent. Det representerer den nomadiske livsstilen, og for noen er hjulet fattigdomssirkelen som de er fanget i.
Dom-folket har i stor grad gjort majoritetsreligionen der de bor til sin egen, og mange har muslimsk bakgrunn. Men ofte er religionen blandet sammen med tradisjonell tro og overtro. De siste årene har vi sett hvordan gode gjerninger gjort med omsorg har åpnet dører for evangeliet hos denne unådde folkegruppen.
Be for dem
Dom-folket har mange fysiske behov – bedre levekår, helse, bedre utdanning og jobbmuligheter.
Be for større innsats i å hjelpe dom-folket i å trives på de stedene de velger å bo.
Kanskje har du lagt merke til at dette er andre året dom-folket er tatt med i bønneguiden? Dette er på grunn av den entusiastiske innsatsen feltarbeidere som arbeider blant dem gjør. Be for disse teamene!
Domarisigøynerne er spredt omkring i Midtøsten, i Libanon, Jordan, Syria og Palestina. De er ofte omtalt med den nedsettende betegnelsen «Nawar» i dette området. De kommer fra det nordlige India, og immigrerte til Midtøsten for mellom 700 og 1000 år siden. De var opprinnelig nomadiske, kjent for sin kjærlighet til musikk og dans. Til tross for at de nå er bosatt på ulike steder, bor mange av dem fremdeles i telt, ofte laget av trerammer og gamle resirkulerte materialer.
Domarisigøynerne er sett ned på av samfunnet, så de vil ofte forsøke å skjule sin identitet
Domarisigøynerne er sett ned på av samfunnet, så de vil ofte forsøke å skjule sin identitet. De opplever diskriminering i storsamfunnet, og det er vanlig med mishandling innen familien. Mange av dem har ikke papirer fra det offentlige, så barna deres kan ikke gå på skolen eller få medisinsk behandling. Det pleier være store familier, og jenter blir bortgiftet svært unge. Det er mye press på kvinner for å få dem til å skaffe penger – jenter sendes av og til av sine fedre for å arbeide som dansere eller prostituerte, eller en kan se barna tigge, mens mennene samler seg i grupper, drikker kaffe og diskuterer ting som angår felleskapet.
Sigøynerne i Midtøsten har adoptert den lokale muslimske tro, men de er også svært overtroiske, praktiserer islamsk animisme og trolldom for å forsøke å takle den åndelige verden. Der hvor domarisigøynerne har blitt kristne i Midtøsten, viser de en naturlig lengsel etter å tilbe Gud gjennom musikk. De er frimodige og lidenskapelige mennesker, full av tro og svært tilpasningsdyktige.
Be om bedre muligheter til å forbedre Domariene sin økonomiske situasjon, om hjelp til utdanning og skape arbeidsplasser slik at familiene kan sørge for sine behov uten å bli utnyttet.
Be om frihet fra frykten for onde ånder og overtro, og en forståelse for Guds kjærlighet og lys.
Be for de troende domainsigøynerne. At de vil oppdage en måte å bruke sin kulturs styrke for å skape positive endringer i sine samfunnene.
I århundrer har domari-folket blitt sosialt ekskludert, på grunn av deres dårlig rykte. De forbindes med tigging og stjeling, noe som gjør at mange ønsker å skjule identiteten sin. Nomadetilværelsen, kombinert med fattigdom, gjør det vanskelig for mange å få en utdannelse. Det er høy arbeidsledighet, selv om mange av dom-folket er flinke smeder og flinke musikere. Dårlige levekår fører også til at sykdom sprer seg lett blant folket. I mange sigøynerkulturer er symbolet med hjulet velkjent. Det representerer den nomadiske livsstilen, og for noen er hjulet fattigdomssirkelen som de er fanget i.
Det pleier være store familier, og jenter blir bortgiftet svært unge. Det er mye press på kvinner for å få dem til å skaffe penger – jenter sendes av og til av sine fedre for å arbeide som dansere eller prostituerte, eller en kan se barna tigge, mens mennene samler seg i grupper, drikker kaffe og diskuterer ting som angår felleskapet.