2019 – Dag 28 (2. juni) – Hadhramier fra Jemen

Hadhramiene elsker å servere sin ettertraktede mørke akasiehonning

Hadhramiene kommer opprinnelig fra Hadhramaut, som betyr «dødens dal». Osama Bin Ladens far var herfra. Denne regionen i den østre delen av Jemen er svært isolert og uten gode muligheter til å høre evangeliet. I dette store guvernementet Hadhramaut praktiseres en av de mest konservative former for islam, og mange ekstremister kommer herfra.

Som fromme muslimer, berømte diktere og et vennlig folk, elsker de å servere sine gjester dadler, sin ettertraktede mørke akasiehonning og annen deilig mat.

Hadhrami-beduinene har gjennom handel og reising blitt velstående, og er nå spredt over hele den arabiske halvøya, i Saudi Arabia, Dubai, og den arabiske Gulfen. Hadhramiske forretningsfolk ble veldig innflytelsesrike i spredningen av islam til regionen og videre til Øst-Afrika, India og Indonesia.

I dag har den pågående krigen og problemer med islamistene ført til hungersnød i Jemen. Dette har stoppet handelsvirksomheten mellom de rike gulfstatene og Hadramaut i sørøstlige Jemen, og mange hadhramier har mistet jobben i gulflandene. De har begynt å søke mer frihet og ser til andre steder for løsninger.

Hamoudi er en viktig mann i landsbyen der han bor. Han så Jesus, Frelseren, i et syn, og begynte å følge Ham i hemmelighet. Å dele sin nye tro har ført Hamoudi i vanskeligheter, men han fortsetter å følge Jesus, med håp om å introdusere andre til det rike livet i Jesus.

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Krig og vold, hungersnød og kolera plager nasjonen Jemen. Be om en slutt på disse katastrofene.
  • Be om at menneskene fra denne «dødens dal» skal søke etter håpet om «liv og overflod». (Joh 10,10)
  • Be om at flere hadhramiske forretningsfolk skal få drømmer og visjoner om Jesus og bruke deres innflytelse til å spre evangeliet i denne regionen.

Toppfoto: Verdensarvbyen Shibam med Hadramaut-fjellene i bakgrunn. Byen er over 1700 år gammel og er kjent som «ørkenens Chicago» på grunn av sine høye leirehus. (foto: Jialiang Gao)

2017 – Dag 10 (5. juni) – Familie i Jemen: der tradisjonen råder

Bare noen få land i verden har en like tradisjonell form for familie som det man fremdeles har i Jemen. Det fattigste landet på den arabiske halvøy har en utpreget stammekultur og lang islamsk historie, og de har også en svært konservativ familiekultur. Man ser det tydeligst i forbindelse med tradisjonene for ekteskap. De fleste ekteskap er arrangerte – bruden og brudgommen vet svært lite om hverandre før bryllupsdagen. På landsbygda gifter jentene seg ofte svært unge, og en mann kan ha opptil fire koner. Kjønnsrollene følges strengt i både familien og samfunnet, i en slik grad at til og med bryllupene feires på to ulike steder – et sted for kvinnene og et annet for mennene.

Selv om menn også opplever press og byrder i denne kulturen, er den særlig begrensende for kvinner 

Selv om menn også opplever press og byrder i denne kulturen, er den særlig begrensende for kvinner, som ofte har svært vanskelige liv. Veldig få kvinner viser ansiktet offentlig, og de aller fleste bruker en svart abaya (en kappelignende kjole) og dekker ansiktet.
Yemeni-children
Mange jenter får ikke gå på skole og lærer verken å lese eller å skrive. Skjebnen deres er å gifte seg, få barn og ta seg av hjemmet. I de tørre fjellbygdene i Jemen vil det si mye arbeid, inkludert å bære store vanndunker opp fjellsiden flere ganger om dagen.
Jemen er nesten fullstendig unådd med evangeliet. Det finnes bare en veldig liten undergrunnskirke. For lokale kristne er det svært krevende å være et vitne og et lys for Jesus i denne konservative islamske kontekstens mørke.
hvordan

  • Be for nasjonen Jemen, som opplever stor politisk ustabilitet og hvor mange lider under krig, terrorisme og fattigdom.
  • Be om at den jemenittiske kulturen må endres, så folk i Jemen kan forstå kvinners verdi, beskytte dem og gi dem muligheten til å leve rike og gode liv.
  • Be for de få kristne i Jemen. Be om at de må bli oppmuntret i troen, så de kan være vitner og gode forbilder i familien og lokalsamfunnet.