Hui-folket teller over 10,5 millioner og bor primært nordvest i Kina. Om en hui-familie inviterer en ikke-hui inn som gjest ansees det som en ære og et uttrykk for tillit.
En hui skal helst servere te i en tekopp med lokk, om de har råd til det. I tillegg til teblader kan man tilsette så mange som åtte ingredienser i teen. Det kan være alt fra kandissukker, tørket frukt eller svisker, til tørkede blomster slik som krysantemum eller roser. Teen kalles «åtte skatters te».
Vertskapet sitter sjelden med gjestene sine, men står på siden og serverer. Hui-folket sløser aldri med maten. Til og med smuler fra bordet blir kostet opp inn i hendene og spist eller gitt til dyrene.
Teen kalles «åtte skatters te»
Jeg var en gang invitert til selskap hjemme hos noen hui-venner. Jeg ble ansett som «æresgjest» og satt sentralt ved bordet. Etter mange deilige retter, ble den siste retten satt på bordet, en stor og saftig kylling. Alle så på meg og sa at før de kunne forlate huset måtte jeg, som æresgjest, spise stjerten. Dette var en uvant opplevelse for en utlending.
INSPIRASJON TIL BØNN:
Hui-kultur er en ære og skamkultur. De vil gå så langt som å ta opp lån for å kunne gjøre ære på gjestene sine og for å unngå skam. Be om at de må finne frihet fra frykten for skam og fra jaget etter ære.
Hui-folket er svært gjestfrie. Be om at kristne arbeidere kan få gode møtepunkter med hui. Må de få etablert gode relasjoner der de kan dele evangeliet i kjærlighet.
Be om at åndens frukt må bli tydelig hos huifolket, Gal 5,22.
I det nordvestlige hjørnet av Kina bor et muslimsk folk med en fargerik tradisjon. Kinesiske sufi-muslimer, en liten minoritet av islamske mystikere, har etterlatt seg en rekke arkitektoniske landemerker. Denne type bygning kalles gongbei av kinesiske muslimer som hui, dongxiang og bao’an, mens i Xinjiang er det kjent som maza. Dette er et arabisk sufi-begrep som refererer til et minnesmerke for sufi-hellige.
Den opprinnelige betydningen av gongbei er en kuppelbygning eller en rund, buet paviljong. For lenge siden i Xinjiang, når en sufi-leder døde, bygget hans etterfølgere og troende en gongbei-helligdom på gravplassen. Muslimer anser en slik helligdom for å være et sted hvor de levende oppnår kontakt med de døde. Det fungerer også som et samfunnshus.
I spesielle høytider kommer en mengde mennesker for å besøke gongbei. De leser hellige tekster, ærer de døde og opphøyer lederen sammen. De siterer vers fra Koranen og ber til de døde. De tror selv at deres avdøde religiøse leder kan være mellommann mellom dem og Gud og være deres talsmann.
Be for dem
1 Timoteus 2,4-6 beskriver Kristus som vår mellommann med Gud. Be for kinesiske muslimer å kjenne Jesus Kristus i den rollen.
Be om en åpenbaring av Kristi kjærlighet for de kinesiske muslimer som kommer til Gong Bei.
Be om at de kristne i Kina må være et dristig og kjærlig vitnesbyrd om Kristus som de følger.
Xiaoma var en 19 år gammel hui-muslim som bodde i det nordlige Kina. Det er forventet at de fleste hui-menn gifter seg i denne alderen, men Xiaoma hadde et problem: Hvordan skulle han kunne betale medgiften? Familien hans eide en liten matbutikk som solgte dampede riskaker for 0,80 yuan (1 kr) per stykk. Han lurte på hvor mange kaker han måtte selge for å få råd til brudens medgift.
Totalsummen for medgiften og bryllupsutgiftene ville bli mer enn 125 000 kr
Xiaomas far formidlet frieriet på hans vegne. Brudens familie ba om 50 000 yuan. Det ville si at han måtte selge 60 500 kaker! I følge tradisjonen måtte han også betale «tre gull og en auto!» – et par gulløredobber, et halskjede og et armbånd, pluss en bil. Før i tiden forventet folk bare en motorsykkel, men nå til dags måtte det være en bil! I tillegg varer kinesiske muslimske bryllupsfester i tre dager, og brudgommens familie må stå for all mat og drikke! Totalsummen for medgiften og bryllupsutgiftene ville bli mer enn 100 000 yuan! Xiaoma trodde ikke han ville kunne gifte seg.
Ikke lenge etter annonserte Xiaoma likevel bryllupsdatoen. Jeg dro for å besøke ham. Da jeg så alle slektningene og vennene som kom for å gratulere ham, ble jeg ganske nysgjerrig, så jeg spurte ham hvordan han fikk ordnet denne lykkelige slutten? Han fortalte meg at faren hadde vært nødt til å låne penger fra venner og slektninger, og dessuten solgte han riskakebutikken. Xiaoma tok også opp et lån for å kjøpe bil, og oppfylte dermed kravet til medgift. Etter bryllupet ville de nygifte flytte til det sørlige Kina, starte en bedrift og betale tilbake gjelden. Han fortsatte begeistret å beskrive drømmen sin: «Jeg skal spare nok penger til å kjøpe et hus til kona mi og barna mine. Så skal jeg invitere de gamle foreldrene mine til å bo med oss!»
Like etter bryllupet fikk jeg høre at de nygifte hadde flyttet sørover. Og den veldig viktige sportsbilen? Den var solgt.
Be for muslimene i det nordlige Kina, som lever i relativ fattigdom og ofte setter seg i gjeld for å kunne gifte seg og starte en familie.
Mange kinesiske muslimer tror at menn burde gifte seg når de er 19, og jenter som ikke er gift innen de fyller 16 blir sett ned på. Be om at disse ungdommene får se at de er verdifulle i Guds øyne.
Be om at ekteskapene blant hui-folket blir velsignet, og at unge mennesker ikke blir presset til å gifte seg på grunn av skikker og samfunnsoppfatning.
Denne type bygning kalles gongbei av kinesiske muslimer som hui, dongxiang og bao’an, mens i Xinjiang er det kjent som maza. Dette er et arabisk sufi-begrep som refererer til et minnesmerke for sufi-hellige.
Han fortalte meg at faren hadde vært nødt til å låne penger fra venner og slektninger, og dessuten solgte han riskakebutikken. Xiaoma tok også opp et lån for å kjøpe bil, og oppfylte dermed kravet til medgift. Etter bryllupet ville de nygifte flytte til det sørlige Kina, starte en bedrift og betale tilbake gjelden. Han fortsatte begeistret å beskrive drømmen sin: «Jeg skal spare nok penger til å kjøpe et hus til kona mi og barna mine. Så skal jeg invitere de gamle foreldrene mine til å bo med oss!»