Ghana – 30 dagers bønn for verdens muslimer

2020 – Dag 9 (2. mai) – Ahmadiyyabevegelsen i Ghana

*Klikk for å se hele siden fra bønneguiden*

Ahmadiyya-bevegelsen ble først etablert i delstaten Punjab i India av Hazrat Mirza Ghulam Ahmad (1839-1908), som hevdet å være den lovede Messias og Mahdi – den islamske reformatoren. Ghulam tilbakeviste kristne, hinduistiske og tradisjonell islamsk lære om Jesus, som sa at Han selv skulle komme tilbake som Messias.

Ahmadiyyer tror at Jesu gjenkomst skjedde ved at Ghulam stod frem. Han hevdet å ha mottatt åpenbaringer, og at han derfor var en profet og «åndelig guide» for menneskeheten. Ahmadiyyer har strevd forgjeves i flere tiår med å bli akseptert av resten av islam siden deres lære ikke er forenlig med tradisjonell islam. Likevel er Ahmadiyya kjent for å være en fredselskende og stillfarende bevegelse innen islam. Den femte etterfølgeren, nåværende leder av Ahmadiyya verden over, er Hazrat Mirza Masroor Ahmad, som har sitt hovedkvarter i London.

Ahmad etterlignet tradisjoner, misjonsmetoder og terminologi fra kristendommen til tross for sin motstand mot kristen tro. Derfor kan bevegelsen virke attraktiv for uvitende kristne og fattige på landsbygda. Lærens apologetiske natur tiltrekker seg også utdannede mennesker.

Denne sekten spredte seg fra India til øst- og vestkysten av Afrika, og har vært til stede i Ghana siden 1921. Her finner vi omtrent 635 000 ahmadiyyer av over 10 millioner på verdensbasis. Bevegelsen fant først sitt hjem blant akanfolket; en lærer som var metodist ble dens første konvertitt. Senere etablerte den seg i en muslimsk del av artikkelforfatterens stamme, wala-folket. Ahmadiyya har bidratt i betydelig grad til nasjonal utvikling i Ghana og Vest-Afrika.

INSPIRASJON TIL BØNN

Be om at ahmadiyyene må finne sannheten om Jesus og erfare Hans kraft. Matt 16,13-19
Be om at Gud må få bruke ahmadiyyenes sosialpolitikk og økonomiske innflytelse til å skape forvandling og fremgang i utviklingsland.
Be om at ahmadiyyenes vennlighet må få påvirke verdens muslimer til å leve i fredelig sameksistens med andre religioner.

2018 – Dag 23 (6. juni) – Fulbe-folket i Ghana

Det muslimske folket som kaller seg fulbe, i Ghana, er mest kjent som fulani. De anslås å være om lag 300.000, men det er usikkert siden de er mange nomadiske stammer som flytter jevnlig rundt med sine flokker av storfe. Dyrene gir folket både melk som er deres viktigste matkilde og møkk som er deres brensel.
Begrepet pulaaku er en viktig del av fulanienes verdensbilde. Pulaaku omtales som «Fulanienes rette takt og tone», og innebærer regler for hva som er god fulanikultur. En god fulani regnes for å være tålmodig, vis, beskjeden, respektfull og reservert.
Ekteskaps- og navne-seremonier er de mest verdsatte skikkene i disse samfunnene. Barn er ofte forlovet godt før de når alderen for ekteskap. Nyfødte babyer holdes isolert i et rom de syv første dagene, før de får navn på den åttende dagen. Det er også dagen for omskjærelse.
En av de mange utfordringene som fulbe-folket i Ghana står overfor er den mangeårige konflikten med lokale bønder. Jord- og vannfeider fører til ødeleggelse av eiendom og tap av liv. Mange av dem lever i fattigdom og arbeider som gjetere for lokale storfeeiere. De håper på en bedre fremtid for sine barn slik at de ikke fortsetter å leve i slik fattigdom. Mange fulbe-barn går ikke på skolen og noen er underernærte. De har liten sjanse til å bli noe annet enn gjetere.

Be for dem

Be om enighet og fred mellom fulbe og lokale bønder om deling av ressursene.
Be om muligheter for fulbes unge til å få en trygg og meningsfull fremtid.
Be for de kristne i Ghana, at de kan være en velsignelse for fulbe-foket, og vise dem Kristi kjærlighet.

2018 – Dag 5 (19. mai) – Dagombafolket nord i Ghana

Medisin mot dårlige nyheter

Abdulai er et velrespektert mann i lokalsamfunnet i det nordlige Ghana. Han er familiens overhode og eldste i landsbyen. Han lever likevel i frykt for at noen skal skade familien hans med trolldom eller heksekunst. For å beskytte seg og familien, bruker han urteblandingen nangbantotim, som kan oversettes til «medisin mot dårlige nyheter». Denne praksisen kommer fra afrikansk folkereligion, og er svært utbredt i det nesten helt muslimske høvdingedømmet Dagon, der dagombafolket bor.
Når et barn blir født, kan ingen utenfor familien se barnet før det er utført et spesielt rituale. En trollmann blander urter med sheasmør. Dette brukes til å tegne et kors på det nyfødte barnets fot og over døren til rommet. Noe av medisinen legges i barnets munn eller i en amulett som de har på seg. Dette fungere som en motgift mot forbannelser som kan bli lyst over barnet. Korset er et symbol som representerer beskyttelse fra alle fire retninger.
Abdulai har malt korssymbolet på alle veggene i rommet sitt, for å beskytte seg mot ødeleggelser under de sterke stormene som er vanlige i regntiden. Korssymbolet kan tegnes overalt. I disse for det meste jordbrukssamfunn finner man det på steiner ute på åkrene og ellers rundt omkring på gårdene.
Abdulai er stolt av å ha urter til nangbantotim. Han planlegger at barna skal arve dem en dag. Det at de andre vet at han har slike urter, mener han er avskrekkende nok for dem som ønsker å skade han eller familien.

Be for dem

Be om Guds beskyttelse over dagombafamiliene, gode innhøstninger og forbedrede muligheter, bedre kvalitet på helsevesen og utdanning i de mange landsbysamfunnene.
Be om at de 1,2 millioner dagomba-muslimene kan oppdage makten i Jesu kors.
Be om at de få troende dagombaene kan være lys i sitt lokalsamfunn i deres tro at Jesu kors alene kan gi beskyttelse.

Foto (topp): Carsten ten Brink/Flickr

2017 – Dag 28 (23. juni) – Gonja-folket nord i Ghana

Gonjaene bor i nordregionen i Ghana, og har et folketall på 310 000.Det er sagt at islam har vært der siden Gonjakongedømmet ble grunnlagt på 1600-tallet, men har blitt mer vesentlig de siste tiår. I dag betyr det å være en gonja å være muslim. Men de fleste blant gonja-folket praktiserer fremdeles tilbedelse av ulike lokale guder og forfedredyrkelse.

Familiens innflytelse blir en viktig faktor når det gjelder beslutninger om tro

De fleste familier bor i et inngjerdet område som består av tre til ti rom. Innhegningen er bebodd av en mann, hans koner og alle ugifte barn. Når en sønn blir gift, må han bygge sin egen innhegning og flytte fra faren. Men de vil fremdeles rådspørre hverandre når det gjelder viktige familieanliggender. Derfor blir familiens innflytelse en viktig faktor når det gjelder beslutninger om tro.
30dagersbonn2017_Page_35 De som beslutter å følge Kristus står overfor ulike former og nivå av forfølgelse. For eksempel:

Hanifa og Musa er søskenbarn, og har vært bestevenner siden de var små. De pleide å tilbringe hele tiden sammen. Når Hanifa ble kristen, tvang Musas far og bror han til ikke å spise mer sammen med Hanifa, fordi han nå ble sett på som uren.
Seid ble angrepet av sin egen far, som rettet våpen mot ham fordi han var blitt en kristen. Han berget seg ved å flykte gjennom vinduet.
Ashata presses for tiden av sin familie for at hun skal skille seg fra ektemannen som hun har fire barn med, fordi han ble en Kristi etterfølger etter at de ble gift.

hvordan

At gonjanske troende må forstå hvordan de kan dele sin tro med sine familier uten at det skaper adskillelse.
Gonja-folket er blant de med minst lese- og skriveferdigheter i Ghana. Be for bistandsprosjektene som arbeider for samfunnsutvikling blant gonja-folket gjennom lese- og skriveopplæring.
Be om at gonja-familier kan påvirke hverandre til åpenhet for å høre budskapet om Jesus.