Egypt – 30 dagers bønn for verdens muslimer

2020 – Dag 4 (27. april) – Nil-nubierne i Egypt og Sudan

*Klikk for å se hele siden fra bønneguiden*

Abu Ali vokste opp som tradisjonell muslim i en nubisk landsby sør for Aswan i Egypt. Da han ble eldre begynte han å utforske sufismen – en mystisk form for islam, hvor tilhengerne søker dypere forståelse, åndelig kjærlighet og sannhet gjennom å oppnå personlige opplevelser med Gud.

Abu Ali tilbrakte daglig mange timer i meditasjon, i håp om å få en gudsåpenbaring. Etter hvert ble han desillusjonert av sufismen, og da han samtidig fikk høre evangeliet, vendte han seg til slutt til Jesus.

Så langt tilbake som på 500-tallet var det tre nubiske kongedømmer i Nil-dalen. I alle fantes det koptisk kristendom; her finner vi noen av de eldste afrikanske menighetene. Utbredelsen av islam på 1200-tallet førte til at de gradvis ble utryddet, og i dag finner vi få kristne nubiere.

99 % av nubiernes 2 millioner er sunnimuslimer. Mange slike som Abu Ali er tiltrukket av sufismen, da de ønsker å få en dypere erfaring med Gud. Noen begreper og tenkemåter innenfor sufismen gjør dem mer mottakelige for evangeliet enn sunni-tilhengere.

Høy arbeidsledighet, delvis på grunn av byggingen av Aswandammen i 1971, sendte tusenvis av nubiske menn til Gulfstatene og Saudi-Arabia for å tjene penger de kunne sende til familiene hjemme. Der ble mange påvirket av wahhabismen. Det har ført til endringer i deres religiøse praksis, oppførsel og antrekk som de tar med tilbake til hjemlandet. Dette fører til mer motstand mot kristendommen.

INSPIRASJON TIL BØNN

Be for nubierne med tanker fra Apostlenes gjerninger 22,14-15, at de må vende tilbake til sine forfedres tro og starte nye menigheter.
Be for nubiere som er under påvirkning av sufisme og wahhabisme, at de må få virkelige møter med Jesus.
Be om visdom for det voksende antall kristne arbeidere som er i tjeneste blant nubierne.

2019 – Dag 2 (7. mai) – Egypt

Gjestfrihetens tradisjoner i forandring

***Egyptiske kristne server gratis iftar måltid til deres muslimske naboer i Cairo under ramadan (foto:***CT)

Gavmildhet er nøkkelen i egyptisk gjestfrihet. Det sies at man skal lage dobbelt så mye som gjestene kommer til å spise slik at det er mye igjen og ingen kan trekke i tvil din gavmildhet.

Verten oppmuntrer gjestene til å spise mer og føler seg beæret når de lyder ham. Denne forventning til overdådig gavmildhet kan gjøre gjestfrihet til en byrde. Fordi det er forbundet med skam å invitere noen hjem uten å by på overdådig bevertning, lar mange heller være å invitere noen.

Under Ramadan er kravene enda større fordi familiens forventninger er så høge og fordi man tenker at Gud kommer til å belønne gavmildhet mer under Ramadan.

Den belastede økonomien, som påvirker alle samfunnsklasser, fører til at familier i stigende grad er opptatt av utdanning, arbeidsmarked og inntekt. Dette kan påvirke samhold og gjestfrihet. Den yngre generasjonen, som utgjør 61 % av befolkningen, betrakter gjestfrihetens «lover» som en byrde. De beveger seg bort fra urealistiske forventninger. Inspirert av andre kulturer har de kommet fram til at det er akseptabelt å invitere noen til kaffe uten å stelle i stand et overdådig måltid.

INSPIRASJON TIL BØNN:

1 Joh 3,1 sier at Gud har øst ut sin kjærlighet over oss. Be om at egyptere må kunne oppleve denne overdådige kjærligheten.
Relasjonene mellom kristne og muslimer i Egypt kan være anspent. Be om at gjestfriheten som begge praktiserer kan bryte ned barrierer og føre til ekte vennskap og anledninger til å vitne.
Be om at den yngre generasjonen kan påvirke nasjonen innenfor andre viktige områder, som for eksempel religiøs frihet.

Les mer:

Les Christianity Today artikelen: Should Christians Join Muslims in Breaking Ramadan’s Daily Fast?

2018 – Dag 9 (23. mai) – Kairo og den arabiske filmindustrien

Kairo, hovedstaden i Egypt, er tilholdsstedet for en voksende film og TV-industri. Byen har derfor fått kallenavnet «Det arabiske Hollywood». Dette er en side ved kulturen som Egypterne er veldig stolte av.
Hver ramadan samles egyptiske familier foran TV-skjermen for å se noen av de titalls seriene som blir produsert av landets blomstrende filmindustri. I fjor ble 38 TV-serier (mosalsalat) produsert for ramadan. Disse holdt egypterne klistret til skjermen i timevis med dramaer, komedier, thrillere og skrekkfilmer.
Det er umulig å reise gjennom hovedstaden Kario uten å se enorme skilt som reklamerer for ulike produkter og tjenester. Under ramadan henger det hovedsakelig reklamer for disse populære TV-seriene, hvor familiene oppfordres til å rydde bordet etter å ha brutt fasten, og gjøre seg klare for en underholdningskveld foran skjermen.
Når slike reklameplakater dukker opp, er det et sikkert tegn på at ramadan nærmer seg. Det symboliserer høytiden, og minner egypterne om at det snart er tid for å oppfylle kravet som Islam stiller – å gå uten mat og drikke fra soloppgang til solnedgang, med håp om å komme nærmere Gud og få tilgivelse for sine synder.
Hva signaliserer starten på høytidene i din kultur? Er det når spesiell mat og drikke dukker opp i butikkene? Er det dekorasjonen i kjøpesentrene? Reklame for spesielle konserter knyttet til høytiden? Mange kommersielle aktører tjener mye ved å spille på religiøse høytider, og noen ganger drar de fokuset bort fra selve poenget med høytiden.

Be for dem

Underholdningsindustrien har en stor innflytelse på kulturen. Be om at det produseres TV-serier som kan skape positive forandringer i det egyptiske samfunnet.
Be om fred mellom muslimer og kristne i Kairo, og be for kristne at de er frimodige i å vise kjærlighet til sine muslimske naboer.
Be for de som jobber i filmindustrien i Kairo, både muslimer og kristne.

2017 – Dag 23 (18. juni) – Bejafolket i Sudan

Amna som har på seg en lys blå kappe svøpt omkring kroppen og hodet og med en gullring gjennom nesen sitter og ser på det brennende kullet mens hun steker kaffibønnene. Den gjentatte ristingen har en beroligende rytme som påvirker følelsene hennes.

Amna er 21 år gammel og lever i Daim al Arab, det fattige beja-strøket i Port Sudan på Rødehavskysten. Der er omtrent 3 millioner bejaer som bor langs et stripe land fra Sør Egypt til det vestre lavlandet i Eritrea. Amna vokste opp i en nomadisk gruppe som vandret i det harde tørre landskapet omkring Rødehavsfjellene.

Hun ble omskåret da hun var fire år, en traumatisk, smertefull erfaring som tiden har døyvet, men ikke helbredet. Hun er nå gift og har en sønn, Mohammed, men hennes mann, Hassan, måtte flykte fra Sudan fordi politisk uro har ført til trakassering og tvangsforflyttning av bejafolket. Han opplevde nye trusler i Egypt og dro på en farlig ferd til Europa, der han holder til på et utrivelig asylmottak. Amna snakker av og til med han på telefonen, men han er deprimert og har ingen penger å sende henne.

For å få åndelig trøst følger Amna en blanding av islamsk folketro, med jinner og onde ånder som sine trofaste følgesvenner. Hun lengter etter det tidligere nomadelivet og etter mening med livet, men hun kan ikke finne freden hun lengter etter. Hun nipper til den sterke søte kaffen og ser ut på den støvete gaten. En tåre ruller nedover hennes mørkebrune kinn, og hun tørker den stille bort med kappen. Hvem vil hjelpe meg og hvem vil berge meg, grubler hun. Sønnen hennes leker i den skitne hytta. En ny dag har begynt.

Det er vanskelig å nå bejafolket, og de praktiserer islams folketro som også holder dem i frykt. Be for troende i Egypt, Sudan og Eritrea at de kan strekke ut hånden til disse menneskene, dele de gode nyhetene om Jesus og gi dem praktisk hjelp.
Be om ferdigstilling av Bibelen for disse menneskene. Språket ble skrevet ned for ca. 20 år siden, men mye av Guds Ord er ikke blitt oversatt ennå.
Be om nye muligheter til å tjene og støtte bejafolket, som er å finne blant andre flyktninger over hele verden.