Stikkord: deobandi

2020 – Dag 16 (9. mai) – Deobandi-bevegelsens madrasaer

Klikk for å se hele siden fra bønneguiden 

En madrasa eller seminar for islamstudier er en institusjon hvor muslimer studerer for å bli ledere av en moské, eller bare lære mer om islam. Deobandi­bevegelsen utruster nye ledere gjennom deres madrasaer over hele verden. Deobandiene er sunnimuslimer. De anser seg ikke nødvendigvis som en retning innen sunniislam, men ser ofte på seg selv som de de mest ekte blant sunnimuslimer.

Deobandi-bevegelsens første madrasa startet i Deoband, India, i 1866. Målet for institusjonen var å bevare og beskytte muslimsk kultur, og de visste at én madrasa ikke ville være nok til å oppnå dette målet. Alle studentene blir utstyrt og oppmuntret til å starte nye moskéer eller madrasaer når de er ferdig utdannet. I dag finner vi over 100 000 deobandimadrasaer rundt om i verden, mange i Pakistan, India, Bangladesh og områdene deromkring.

De siste førti årene har deobandi-bevegelsen startet madrasaer i Sør-Afrika, Australia, Storbritannia, Canada, Trinidad og Tobago og i USA. De finansieres av det lokale muslimske samfunnet, og evner å tilpasse sine tjenester til omverdenen, for eksempel ved å holde undervisning på engelsk, eller besvare spørsmål om muslimske perspektiver på kristne høytider.

Faktum er at den første deobandimadrasaen startet i en kontekst hvor muslimer prøvde å beskytte sin tro og kultur mot påvirkninger fra utsiden. Det betyr at deobandi-bevegelsen er godt posisjonert til å fremskaffe nye muslimske ledere som kan gjøre det samme.

INSPIRASJON TIL BØNN

  • Velsign disse unge muslimske lederne i Jesu navn, og be om at de først må søke Guds rike.
  • Deobandimadrasaer har lederroller i muslimske samfunn. Be om at de må bli preget av gudommelig visdom, medfølelse og vennlighet.
  • Be om at mange ledere i deobandi-bevegelsen må si som salmisten: «Se, jeg lengter etter dine påbud, gi meg liv ved din rettferd! Herre, la din miskunn komme til meg, og din frelse, slik du har sagt!» (Salme 119,40-41)

2016 – Dag 15 (20. juni) – Vestlige Sør-Asia

Deoband og deobandiene

Med en befolkning på 100.000 er byen Deoband i Nord-India liten sammenlignet med de mange millionbyer i regionen. Byen er omgitt av åkre med sukkerroer og frukthager med mangotrær, og har flere motorsykler og oksekjerrer enn biler. Men Dar-ul-Uloom madrassaen (islamsk høyskole) i Deoband er viktig for mange millioner muslimer verden over.
Dar-ul-Uloom ble etablert i 1867 med den hensikt å beskytte og fremme konservativ sunni-islam i Sør-Asia. Siden da har tusenvis av muslimske menn studert der, og flere av de som har gått ut herfra har startet madrassaer i India, Pakistan, Afghanistan, Sør-Afrika, Storbritannia og Nord-Amerika. 20 prosent av muslimene i India regner seg som deobandier (over 75 millioner) og i England tilhører 40 prosent av moskéene denne retningen.
For mange sunnimuslimer representerer deobandi-bevegelsen en konservativ og rendyrket form for islam, på et høyt akademisk nivå. Men den har også rykte på seg for å stå i forbindelse med militant ekstremisme. Taliban sporer sine røtter til deobandi madrassaer i Pakistan, og mistanker om bånd til ekstremistgrupper ble så sterke i 2013 at Dar-ul-Uloom utstedte en fatwa (offentlig erklæring) som tok avstand fra terrorisme.
Muslimer fra hele verden kommer på besøk til Deoband. Noen kommer som turister, andre for å utdanne seg som imamer eller madrassa-ledere. En iransk sunnimuslim ved navn Ibrahim Bhai besøkte byen en gang og sa, «Dette er et sted hvor Gud gjør store ting.»  Og vi kan legge til, «Ja, Gud, måtte det bli slik!»
Tenk bare på hvordan det ville bli om deobandiene ble virkelig kjent med hvem Jesus er og hva han har gjort for oss? Innflytelsen fra Deoband har spredd til en lang rekke nasjoner. Det finnes nettverk som spenner over flere kontinenter og et folk som er lidenskapelig opptatt av det de tror på og som deler det med andre. Måtte dette engasjementet og denne brannen bli til ære for Jesus.

«Jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet,
slik vannet dekker havbunnen.» (Hab 2,14).

La oss be:

  • Om at byen Deoband kan bli et sted preget av fred og velsignelse. At konfliktene mellom hinduer og muslimer som ofte bryter ut i regionen, ikke må finne grobunn der.
  • Om at sannhet, rettferdighet og fred må få gjennomstrømme deobandi-bevegelsen rundt omkring i verden.
  • Om at Deobandi-kvinner, som for det meste lever sine liv i det skjulte, kan få kjenne hvor verdifulle de er for Gud og få oppleve hans kjærlighet gjennom Jesus.