De forente arabiske emirater var kjent for deres tradisjonsrike perledykking
Før De forente arabiske emirater (FAE) ble kjent for oljepenger, var de kjent for deres tradisjonsrike perledykking. Fra mai til september seilte tradisjonelle dhow seilskip ut i Den arabiske gulfen med menn på jakt etter perler. Dykkere risikerte livet og kunne foreta femti dykk på en lang dag.
Etter å ha delt sesongens fangst med kapteinen og mannskapet, hadde de fleste dykkerne bare en liten slump penger å vise til for deres vanskelige og farlige arbeid. Til tross for deres fattigdom satte de sin stolthet i å virkelig vise gjestfrihet. De tilbød, som den største selvfølge, mat, drikke og overnatting til fremmede i minst tre dager.
Rask utvikling har forandret samfunnslandskapet de siste førti årene, og perledykking har dødd ut. Men kulturen av generøs gjestfrihet har holdt seg, med utsmykkede majlis (et arabisk uttrykk for sitteplasser) klare for gjester som kommer innom. Dadler, nøtter, kaffe, te og et omfattende utvalg av småretter er vanlig å tilby til ære for gjester.
Nå har emirataraberne mulighet til å overøse sine gjester ut fra velstand. De bor i en moderne verden med førsteklasses bygninger og tjenester deres besteforeldre aldri kunne ha drømt om. Men åndelig sett er de lokale emirataraberne fortsatt fattige.
Sannsynligheten for å finne en perle i en østers er bare 1 til 1000. Men sjansen for å finne en som følger Jesus blant emirataraberne er enda lavere, kanskje mindre enn 1 til 50,000. Håpet er at emirataraberne fortsatt kan være villige til å risikere alt for å lete etter selveste Perlen med stor P – en evig skatt som kan forandre deres liv.
INSPIRASJON TIL BØNN:
Be om at emirataraberne må bli som kjøpmannen i Matt 13,45-46, villige til å jage etter Guds rike uansett hva det måtte koste.
Be om at de få lokale troende må bli frimodige til å dele med venner og familie. Be om at flere utenlandske kristne som bor i landet skal få muligheter til å dele evangeliet med emirataraberne.
Be om at FAE skal være et lys og til velsignelse for hele regionen.
For lenge siden oppdaget vise menn fra øst (dvs. Arabia) en stjerne som skinte klarere enn de andre stjernene på nattehimmelen. De la derfor ut på en reise for å se hvor stjernen ville lede dem. Reisen førte dem til Jesus-barnet og de vise menn gav han kostbare gaver, hvorav en av dem var røkelse.
røkelsetrær
I dag blomstrer røkelsestrærne fremdeles, spesielt i den sørlige delen av Den arabiske halvøy. Midt i dette området ligger en by med 6 unådde folkegrupper, inndelt etter stammer, hver med sitt språk, dialekt, skikker og tradisjoner. Selv om gruppene er veldig forskjellige, har de visse fellestrekk – en Islamsk tro, vedvarende kjærlighet til kameler og daglig bruk av røkelse.
Hver dag etter kveldsbønnen fylles byen av en søt lukt når familiene brenner røkelse og bærer den rundt i husene sine. Dette gjøres for å få bort lukten av en varm dag, for å rense huset for bakterier og for å jage bort demoner som kan ha sneket seg inn. Disse ritualene utføres hver eneste dag, som en erkjennelse av behovet for å bli renset, helbredet og satt fri.
Det var en gang da de vise menn fra øst dro til Betlehem for å møte Jesus og gi ham kostbare gaver. I dag er det Jesus som tilbyr gavene de søker: helbredelse, renselse og frihet.
Be for dem
Be om at på samme måte som røkelsen fant veien til Jesus, må budskapet om Jesus finne veien inn i livene og hjertene til de som bor i områdene der røkelsestrærne gror.
Be om at troende utlendinger som bor i dette området må spre Kristi velduft.
Be om at kloke menn og kvinner på Den arabiske halvøya – får visdom til å søke veien til Jesus.
Det tradisjonelle familielivet på den arabiske halvøy er bygget rundt stammen, og det fungerer fremdeles på mange måter slik det gjorde på bibelsk tid. Stammens identitet, vekst og økonomiske innflytelse er viktig og en kilde til stolthet. Det er et innebygd samfunnsmønster som har blitt holdt ved like gjennom talløse generasjoner, og som forble uendret inntil for omtrent 50 år siden da det ble oppdaget olje. Økonomisk sett forandret alt seg da raskt, og landene i Midtøsten ble blant verdens rikeste. Sosialt sett har synet på familiestrukturen endret seg svært lite, selv om man har fått bedre helse- og utdanningstilbud.
For å beskytte stammefamilienes renhet er tradisjonen med ekteskap innen familien veldig vanlig. Ofte blir søskenbarn gift med hverandre. Gjennom generasjoner har dette ført til høye rater av dødfødsler og barn med fødselsskader og genetiske sykdommer. Disse barna har tradisjonelt blitt gjemt bort hjemme, ofte på grunn av frykt – de blir regnet som en straff fra Gud og holdt borte fra resten av familien.
Funksjonshemninger er utbredt, men dessverre ofte ikke registrert fordi det er mye skam forbundet med det. Man ser sjelden funksjonshemmede i offentligheten, selv om de finnes i nesten alle familier. Mange familier opplever både sorgen og skammen over å ha et funksjonshemmet barn, men nøler med å søke hjelp.
I et forsøk på å adressere problemet og støtte familier har enkelte av landene i regionen egne team med utdannede og dedikerte lokale kvinner som arbeider i statlige prosjekter rettet mot barn mellom 3–18 år. De bistår barn med en lang rekke ulike funksjonshemninger, og målet er å hjelpe flest mulig av dem inn i det normale utdanningssystemet. Mange andre får støtte og utdanning for å gi dem god livskvalitet.
Be om at de nye generasjonene unge familier vil skape en endring i samfunnsmønstrene, så man får en reduksjon av antallet barn født med funksjonshemninger og en vilje til å ta imot den hjelpen som tilbys.
Be om at familier med funksjonshemmede barn må få flere muligheter for hjelp og støtte.
Be om at Jesu kjærlighet for disse barna må bli kjent for både dem og foreldrene deres.
