Bønneaksjonen 30 dagers bønn for verdens muslimer fortsatte å vokse gjennom 2010-tallet. Samtidig ble budskapet om kjærlighet og forsoning mer vanlig i evangelieformidling overfor muslimer. Justin Normand (53) fra Dallas gikk foran med et godt eksempel.
Toronto og området rundt byen er kjent for å være det storbyområdet i Nord-Amerika, og kanskje i hele verden, som har størst mangfold av etniske grupper og språk. Det er nåtidens eksempel på det Paulus beskriver i Apostlenes gjerninger 17,26 – «Av ett menneske har han [Gud] skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden …»
Det er over 3000 kyrkjer i Houston, og det bor rundt 80 000 muslimar i byen. Gud har svara på det kyrkja har bede om: at folk frå muslimske trusretningar måtte få tilgang til evangeliet. No er det slik at amerikanske kristne kan finne muslimar frå alle kantar av verda rett nede i gata dei bor i.
«Hvordan har du det? Hvordan har din familie det?» Abdul hilser en kunde som ønsker å kjøpe et smørbrød varmt velkommen. Etter å ha utvekslet hilsener legger den afroamerikanske, muslimske kunden vekslepengene i to bøtter ved kassaapparatet, til inntekt for nye moskeer i New York og Jemen. «Til ummaen!» (det muslimske fellesskapet), sier kunden.
Islam kom til USA med muslimske slaver fra Afrika. Religionen var først stille og gjorde lite av seg; men så ble den mer og mer aktiv på begynnelsen av 1900-tallet.
Nation of Islam er en politisk og religiøs bevegelse som ble stiftet i Detroit, USA, i 1930 av Wallace D. Fard (Wali Fard Muhammad).
Den har således ingen relasjon til IS (Islamic State) i Syria og Irak. Bevegelsen ble raskt overtatt av hans assistent, Elijah (Poole) Muhammad. Den fremmet de grunnleggende læresetningene i islam:sterkt familieliv og tradisjonell islamsk praksis.Elijah Muhammad arbeidet også for å inspirere svarte amerikanere til å bli seg bevisst sin identitet og makt, og ville at de skulle danne en egen svartnasjon i sørstatene.
Den mest kjente leder for Nation of Islam, Malcolm X, tok over i 1950-årene. Men han ble senere utvist fra bevegelsen og gikk inn for en mer ortodoks form for islam før han ble drept i 1965. Bevegelsen gjennomgikk flere splittelser og endringer før den ble gjenopprettet i 1977, under karismatisk ledelse av Louis Farrakhan. Farrakhan ble en framtredende stemme i Amerika. Hans mål var å fremme de økonomiske interessene til svarte familier og redefinere de negative stereotypene av svarte menn.
Nation of Islam sin trosvariant kan sammenlignes med sunniislam, men førstnevnte tillater sine etterfølgere å faste i desember istedenfor i den tradisjonelle ramadantiden, noe som kan gjøre det enklere for nye konvertitter. Også i andre spørsmål er Nation of Islam kontroversiell; både muslimske og ikke-muslimske grupper er uenige med deler av deres ideologi og strategi. Likevel forblir den en innflytelsesrik bevegelse med sine 20 000 til 50 000 medlemmer.
INSPIRASJON TIL BØNN
En femtedel av Amerikas muslimer er svarte, og halvparten av disse er konvertitter til islam. Be om at svarte muslimer i Amerika må få møte Jesus og få sine liv forvandlet.
Be for organisasjoner og enkeltpersoner som arbeider for rettferdighet mellom rasene i USA. Be om visdom og styrke.
Be for kristne i Amerika, at de må møte sine muslimske naboer med kjærlighet slik Jesus viste det i historien om den barmhjertige samaritan. (Lukas 10,25-37)
Jeg innså at Jesus ønsker at vi skal vise gjestfrihet til disse muslimske nykommerne.
Som pastor i USA ber jeg ofte for muslimer rundt om i verden. Men hva med mitt eget nabolag?
Man regner med at ca. 3,45 millioner muslimer bor i USA – omtrent 1,1 % av den totale befolkningen. Jeg oppdaget moskeen nær hjemmet mitt nordøst i USA da en pastorkollega organiserte et besøk til en fredagssamling der. Lederne i moskeen tok imot oss som æresgjester. De viste oss riktig protokoll: hvilken inngangsdør vi skulle bruke, hvor vi skulle sette skoene våre, og hvor vi som observatører kunne sitte. Etter samlingen satt Imamen og andre ledere seg ned med oss, serverte kaldt vann og varm marokkansk te og besvarte spørsmålene våre. De gav oss Koranen på arabisk og engelsk og inviterte oss til å komme tilbake når som helst.
Jeg innså at Jesus ønsker at vi skal vise gjestfrihet til disse muslimske nykommerne. En annen pastor og jeg bestemte oss for å besøke moskeen hver fredag for å forsøke å bygge bro mellom våre ulike miljøer, og vise Jesu kjærlighet og sannhet gjennom vårt vennskap.
I begynnelsen ble våre nye muslimske venner overrasket. Vi svarte på deres spørsmål om hvorfor vi var der og spurte hvordan vi kunne være til hjelp for dem. De sa de trengte en plass til begravelser, så vi hjalp dem med å finne et gravlund som ville holde av et område for muslimer.
Under Ramadan arrangerer moskeen en middag hver kveld ved solnedgang, der vi er med. Mennene serverer oss først, selv om de har fastet hele dagen og vi har ikke fastet. Det nytter ikke å protestere på deres gjestfrihet. Det er bare slik de er. Min kjærlighet til disse mennene inspirerer mine bønner for dem.
INSPIRASJON TIL BØNN
Mens vi ber for muslimer i USA kan vi også be for muslimene i Norge.
Mange muslimer i USA/ Norge er immigranter. Be om at de skal erfare Jesu kjærlighet og liv gjennom de kristne rundt dem. Kjærlighetshandlinger kan ha evig betydning. Se Matt 25,37-40.
Muslimene som ikke er immigranter kan fortsatt bli sett på som utenforstående i sine egne nabolag. Be om gode relasjoner mellom kristne og muslimer i USA/Norge. Be om tillitsfulle møter der Sannheten kan formidles.
Be om velsignelser i alle aspekter av livet for muslimer i Amerika/Norge. Be spesielt om at de må få et møte med Jesus og finne frelse i ham.
Mange muslimer har bedre muligheter til å bli kjent med Jesus når de kommer til USA
Mer enn en halv million muslimer fra hele verden bor i Chicago og omegn. DuPage County, som dekker de vestre forstedene, har en av landets høyeste konsentrasjon av muslimer, 6 %, hvilket representerer 60 000 mennesker.
Mange nasjonaliteter er spredt i regionen, mens enkelte grupperinger bor samlet i nabolag. Folk fra Sør-Asia bor nord i Chicago, i området som kalles «Lille India». Ulike arabiske nasjonaliteter bor i sør. Syrere, afghanere, iranere, irakere, og ulike afrikanske grupper, inkludert mange flyktninger, er spredt over hele byen og i forstedene der de ofte driver butikker og restauranter. Store utsmykkede moskeer og små «butikk-moskeer» finner du stort sett i alle områder.
«Lille India», Chicago
Mange muslimer har bedre muligheter til å bli kjent med Jesus når de kommer til USA. Kirker, menigheter og enkeltmennesker når ut til både muslimer og troende med muslimsk bakgrunn gjennom gjestfrihet, evangelisering, vennskap, bibelstudier, engelskopplæring og lovsangsmøter. Muslimer i Amerika elsker å vise gjestfrihet når de får besøk av kristne, og de serverer gjerne te, snacks, og noen ganger mat fra Midtøsten eller Sør-Asia.
Når vennskap blir dypere, kan amerikanske kristne støtte og be helt konkret for sine muslimske venner og deres livssituasjon, for at barna deres skal finne sin plass i den amerikanske skolen, for familie hjemme i krigssoner og for at de skal lære seg engelsk, finne jobber og få nye venner.
INSPIRASJON TIL BØNN:
Be om at kristne i Chicago-området skal reflektere Jesus til muslimene i denne regionen. Se Apg 17,26-27.
Be for troende med muslimsk bakgrunn og søkende muslimer som kommer sammen med sine egne i småfellesskap og bibelgrupper, at de må vokse i deres tro og overgivelse til Jesus.
Be for muslimske innvandreres tilpasning til livet i Amerika, spesielt i forhold til utdanning, språk og gode vennskap. Må de ble godt kjent med kristne.
Helt siden 1970-tallet har afghanere forlatt Afghanistan på jakt etter trygghet, stabilitet eller muligheter for familien. I et område i Nord-Amerika bor det mer enn 60000 afghanske immigranter og flyktninger. Behovene for denne gruppen er enorme: alt fra boliger, språkundervisning og yrkestrening til kroniske sykdommer, kvinners trygghet fra familievold og helbredelse av flere generasjoner med krigstraumer.
Afghanske familier begynte å flytte til dette området under krigen mot Russland sent på 70-tallet. Dette var velutdannede, sekulære muslimer som ofte var ledere innen sine fagområder. Barna deres vokste opp i USA, og mange av dem har fått seg universitetsutdannelse og blitt assimilert inn i den vestlige kulturen.
Familiene har behov for et kjent miljø, aksept og integrering i samfunnet
Den andre bølgen av flyktninger kom etter 11. september-angrepet og besto hovedsakelig av enker og barn. De opplevde store utfordringer og kunne ofte dårlig engelsk, hadde liten eller ingen formell utdannelse og svært begrensede økonomiske ressurser.
Den tredje bølgen, som har fortsatt til i dag, består av oversettere som bisto den amerikanske regjeringen under krigen i Afghanistan etter 11. september, og som nå søker asyl. De trenger relevant yrkesopplæring, og noen av dem trenger psykisk helsehjelp for å bearbeide traumene de har opplevd.
Alle disse familiene har det samme behovet for både et kjent miljø (som de ofte finner i moskeen eller på afghanske markeder), aksept og integrering i samfunnet. Etter årevis med krig og stammekonflikter er mangel på tillit et stort problem i det afghanske miljøet, noe som ironisk nok driver enkelte til å ha mer kontakt med de vestlige naboene sine. En av måtene noen av disse behovene blir møtt på, er gjennom samarbeid mellom menigheter og lokale afghanske organisasjoner. Miriam arbeider for en av disse organisasjonene og har stor omsorg for folket sitt. Hun arbeider ustanselig for å engasjere flere samarbeidspartnere i hennes visjon for sitt folk. Hun tilbyr studiehjelp, yrkesopplæring og støttegrupper for ofre av vold i hjemmet. Nå for tiden samarbeider hun med en kristen om flere prosjekter som hjelper afghanske kvinner til å bearbeide traumer og misbruk. Sammen søker de Guds helbredelse i disse kvinnenes liv. Når voldsmønstre som har utviklet seg gjennom generasjoner blir forvandlet, håper de at afghanske familier vil kunne finne fred og helbredelse.
Be om at afghanske krigsofre kan få oppleve helbredelse.
Be om at lokale menigheter vil vise gjestfrihet og tilby ressurser til det afghanske miljøet.
Be om at ekteskap må bli forvandlet, og at de som lengter etter frihet fra vold må få den støtten de trenger.
«Jeg elsker Amerika!» roper Fatima mens trafikkvakten følger barna hennes trygt over gaten. De er på vei hjem fra skolen – en skole der elevene snakker over 40 ulike språk.
De fleste muslimer er varme og gjestfrie når amerikanere ønsker dem velkommen
Fatima arbeider nattskift og vasker toalettene på O’Hare internasjonale flyplass i Chicago. Ektemannen Muhammad arbeider dagskift i en stor kyllingfabrikk, hvor de kjøleskapsaktige temperaturene gjør ham frossen til beinet. Ingen av dem mottar sosialstønad, og de bor i en nitrist kjellerleilighet. Jeg har spurt Fatima om hvordan hun kan rope så høyt at hun elsker Amerika når hun bor og arbeider under slike forhold. Men så fikk jeg høre historien hennes: Hun så faren og broren bli drept, ble selv skutt og levde deretter i flere år i en flyktningleir med familien mens de ventet på å få komme til USA. Hun sier at for henne er Amerika et paradis, et mulighetenes land hvor barna hennes kan vokse opp i trygghet. Folk fra alle verdens land strømmer fremdeles til Nord-Amerika. I storbyen New York bor det over fem millioner mennesker som er født i et annet land. Halvparten av Torontos innbyggere er ikke født i Canada. Og det gjelder ikke bare de største byene, for det er i de middels store byene at konsentrasjonen av immigranter øker raskest. Nashville hadde for eksempel den hurtigst voksende immigrantbefolkningen av alle amerikanske byer i 2012 og huser USAs største kurdiske befolkning.
I Fatimas nabolag i Chicago bor det muslimer fra Sør- og Sentral-Asia, mange afrikanske land, Malaysia, Indonesia og alle landene i Midtøsten. Butikkene, krydderduftene og restaurantene i mange av gatene gir deg følelsen av å være i Kolkata eller Karachi, og når det er tid for bønn, strømmer mennene til de mange moskeene. De fleste muslimer er varme og gjestfrie når amerikanere ønsker dem velkommen, og de som tilbringer tid sammen med dem, utvikler gode og dype vennskap.
Multikulturalisme er både en velsignelse og en utfordring. Be om at menneskene fra så mange land kan bli fredelig integrert i Nord-Amerika.
Be om at amerikanske troende og kirker må se at dette er en mulighet til å dele Kristi kjærlighet med de muslimske naboene sine, og be om at de må ta skrittet og gjøre det.
Be om styrke, ressurser og enhet for kirker, frivillige organisasjoner og individuelle misjonærer som allerede arbeider blant muslimer i amerikanske byer.
Verdensbankens studier viser at over 250 millioner er innvandrere i dag, og USA topper statistikken som innvandringsdestinasjon. Blant disse millionene er noen av verdens minst nådde folkeslag, Kurdere, Jemenitter, Pashtunere og Somaliere, folkeslag som i århundrer har vært svært lite berørt av evangeliet. For første gang i historien bor de nå i New York, Houston, Los Angeles og San Francisco, samt Toronto, London, Amsterdam, San Francisco, Vancouver og andre strategiske «inngangs»-byer.
Gud gjør noe nytt! Han har brakt folkeslagene fra verdens ende til inngangsportene til USA, en av verdens mest kristne nasjoner. Hvordan vil amerikanerne respondere?
I 2001 dro den unge misjonæren, Chris, til Mali i Vest-Afrika for å arbeide i en avsides landsby blant de 160 000 bambara-talende wassoulouene. Da Chris kom fantes det ingen menighet eller kristne der, men da hanbegynte å lære språket deres oppdaget han at wassoulou-folket var overraskende åpent.
Livet i denne landsbyen ble beintøft. Chris fikk en livstruende sykdom og matte evakueres ut av landet. Misjonsorganisasjonen hans bestemte seg for ikke å sende ham tilbake, men Chris ga ikke opp.
På en kartleggingstur til New York i 2006 sammen med kona oppdaget Chris et wassoulou-samfunn i bydelen Harlem. En wassoulou-mann som het Jamal sa til Chris, «Jeg begynte å følge Jesus i Mali for 22 år siden etter å ha hatt drømmer om Isa al-Masih (Jesus Kristus). Da jeg fortalte familien min truet de med å drepe meg. I flere år måtte jeg flytte fra by til by for å unngå forfølgelse før jeg til slutt havnet i New York.»
Dette var alle første gang Chris fikk møte en disippel av Jesus fra wassoulou-folket. Jamal sa, «I 22 år har jeg bedt til Gud om en bror som kan hjelpe meg med å nå folket mitt.» Deretter så han Chris i øynene og sa, «Du er mitt bønnesvar.»
Noen måneder senere flyttet Chris og hans familie til Harlem. I dag er det over 100 etterfølgere av Jesus blant wassoulouene. Gjennom Jamal sine forbindelser ble dørene åpnet for evangeliet i hans og andre landsbyer i Mali, slik at de første menighetene blant wassoulouene i Vest-Afrika ble plantet.
La oss be:
Be for innvandrere fra unådde folkeslag – millioner som forlater hjemlandet sitt for å starte et nytt liv. Må de finne det nye livet i Jesus der de kommer.
Be for amerikanske kristne, at de bruker anledningen til å nå ut med Jesu kjærlighet til de unådde millioner som Gud sender til dem.
Be for menigheter og organisasjoner slik som Global Gates som krysser kulturbarriere for å kunne nå ut til disse unådde folkegrupper som Gud har brakt til byer i USA.
Les mer:
Finn ut mer om misjonærer som arbeider i strategiske byer med å gjøre folk fra verdens ende til disipler. Se nettsidene til Global Gates: www.GlobalGates.info og deres fremmende video her: https://vimeo.com/98378223
En av måtene noen av disse behovene blir møtt på, er gjennom samarbeid mellom menigheter og lokale afghanske organisasjoner. Miriam arbeider for en av disse organisasjonene og har stor omsorg for folket sitt. Hun arbeider ustanselig for å engasjere flere samarbeidspartnere i hennes visjon for sitt folk. Hun tilbyr studiehjelp, yrkesopplæring og støttegrupper for ofre av vold i hjemmet. Nå for tiden samarbeider hun med en kristen om flere prosjekter som hjelper afghanske kvinner til å bearbeide traumer og misbruk. Sammen søker de Guds helbredelse i disse kvinnenes liv. Når voldsmønstre som har utviklet seg gjennom generasjoner blir forvandlet, håper de at afghanske familier vil kunne finne fred og helbredelse.
Folk fra alle verdens land strømmer fremdeles til Nord-Amerika. I storbyen New York bor det over fem millioner mennesker som er født i et annet land. Halvparten av Torontos innbyggere er ikke født i Canada. Og det gjelder ikke bare de største byene, for det er i de middels store byene at konsentrasjonen av immigranter øker raskest. Nashville hadde for eksempel den hurtigst voksende immigrantbefolkningen av alle amerikanske byer i 2012 og huser USAs største kurdiske befolkning.
