Razia, en venninne av meg, arbeider som hjelpearbeider ved et senter for asiatiske kvinner i Storbritannia. Hun har stor omsorg for kvinnene hun arbeider med. Mange av dem kommer fra den samme pakistanske, muslimske bakgrunnen som henne selv. Nylig fortalte hun meg om bekymringene noen av dem har fordi de ikke forstår datamaskiner like godt som barna sine og dermed ikke vet hva de gjør på internett – hvem de møter og hva slags informasjon de deler. Jeg har hørt de samme bekymringene fra kristne foreldre – det er et eksempel på de mange likhetene mellom muslimske og kristne foreldre.
Men det finnes noen reelle forskjeller også. En av bekymringene for mange muslimske familier, særlig i land der majoriteten ikke er muslimer, er hvordan de kan gi barna sine et positivt syn på islam når terroristers handlinger skaper stereotypier som forbinder vold med alle muslimer. Mer enn 3000 av femmedkrigerne som har reist for å kjempe for ulike radikale islamistiske grupper siden den syriske borgerkrigen begynte, har vært fra land i Vesten. De fleste av dem dro i hemmelighet, og foreldrene må dermed håndtere både sorgen over å ha mistet et barn og skyldfølelse over hva barna kan ha gjort. De føler skam når de møter motstand og fiendtlighet fra venner og naboer, og de blir sittende med tvil om alt de ikke visste om den personen de satte til verden. Det de mest av alt vil er å forstå hva som har skjedd med barna deres og hva de har gjort.
De fleste troende muslimske foreldre håper at barna deres skal vokse opp som troende muslimer, gifte seg godt, få en god jobb og etablere familie. De som bor i vestlige land håper også at barna lærer seg å leve et godt muslimsk liv i et sekulært samfunn. Så egentlig er det vel ikke så vanskelig for kristne å kjenne seg igjen i disse bekymringene, tross alt.
- Be for muslimske familier som du kjenner – be om sterke relasjoner og om at familiene må bli velsignet.
- Be for foreldre som sliter med sorgen over å ha mistet et barn til ekstremisme – be om trøst og fred.
- Be for muslimske foreldre som opplever utfordringen med å skulle oppdra barna sine i en kultur som er ulik deres egen. Be om at de må få visdom, og be for kirker og grupper som tilbyr støtte til foreldre i ditt eget lokalsamfunn.
Mange steder i den muslimske verden er det gjennom skam og ære at samfunnet kontrollerer barn og voksnes oppførsel. Lederne i en stamme eller religiøs gruppe bestemmer hvordan skam og ære skal defineres, og slik presser de folk til å føye seg etter det som regnes som akseptert oppførsel.
Muslimer vitner ofte om rollen drømmer spiller i deres liv. Keith har arbeidet blant muslimer lenge nok til å ha hørt muslimer fortelle om «et lysets vesen» som hjemsøker dem mens de sover og som får dem til å søke en høyere sannhet. En av disse var Ahmed, en pakistansk drosjesjåfør.
Mange muslimer tar nå villig imot invitasjoner fra menighetene som viser dem omsorg ved å dele ut mat, tepper, brensel og ved å gi veiledning og sjelesorg. Gud er virksom i og gjennom disse omstendigheter. Noen steder er kirkene fullpakket med de som nylig har kommet til tro på Jesus, andre steder finnes åpenhet og mange anledninger til å snakke om tro.
Første gang jeg fikk høre evangeliet, var en kveld jeg gikk tur med venner. En felles venn introduserte meg til en gjenfødt kristen som vitnet åpent for meg i Kairos gater. En uke senere gikk jeg sammen med ham til menigheten hans, og etter bare 4 uker tok jeg imot Jesus som min Frelser! Denne unge Jesus-troende hadde sagt til meg: «Kom å se selv. Jesus lever, han helbreder og han frigjør mennesker.»
Enda en veiviser dukker opp i historiene som fortelles om Muhammad. Muslimer har ærefrykt for Muhammed, men de som flittig studerer Koranen og Hadith (historier om Muhammeds liv) forteller at disse motsier den rådende oppfatningen av Muhammad som en nådefull og sjenerøs leder. De blir urolige med tanken på en Guds profet som forandrer gudgitt åpenbaring når det passer han, samler rikdom på bekostning av beseirede fiender og bruker sverdet til å spre sin religion. Denne uroen kan være det første skrittet mot en annen tro.
I dag forholder kristne seg til muslimske menn og kvinner som individer. I likhet med oss er de fortapt uten en frelser. Heller enn å fortsette historien med korstog, kolonier og erobringer – strategier som har mer til felles med islams jihad enn den veien Kristus viser oss – er vi opptatt av å vinne hjerter og sjeler for en frelser som tilbyr et åndelig rike, Guds rike.