Bevegelser – Side 2 – 30 dagers bønn for verdens muslimer

2020 – Dag 9 (2. mai) – Ahmadiyyabevegelsen i Ghana

*Klikk for å se hele siden fra bønneguiden*

Ahmadiyya-bevegelsen ble først etablert i delstaten Punjab i India av Hazrat Mirza Ghulam Ahmad (1839-1908), som hevdet å være den lovede Messias og Mahdi – den islamske reformatoren. Ghulam tilbakeviste kristne, hinduistiske og tradisjonell islamsk lære om Jesus, som sa at Han selv skulle komme tilbake som Messias.

Ahmadiyyer tror at Jesu gjenkomst skjedde ved at Ghulam stod frem. Han hevdet å ha mottatt åpenbaringer, og at han derfor var en profet og «åndelig guide» for menneskeheten. Ahmadiyyer har strevd forgjeves i flere tiår med å bli akseptert av resten av islam siden deres lære ikke er forenlig med tradisjonell islam. Likevel er Ahmadiyya kjent for å være en fredselskende og stillfarende bevegelse innen islam. Den femte etterfølgeren, nåværende leder av Ahmadiyya verden over, er Hazrat Mirza Masroor Ahmad, som har sitt hovedkvarter i London.

Ahmad etterlignet tradisjoner, misjonsmetoder og terminologi fra kristendommen til tross for sin motstand mot kristen tro. Derfor kan bevegelsen virke attraktiv for uvitende kristne og fattige på landsbygda. Lærens apologetiske natur tiltrekker seg også utdannede mennesker.

Denne sekten spredte seg fra India til øst- og vestkysten av Afrika, og har vært til stede i Ghana siden 1921. Her finner vi omtrent 635 000 ahmadiyyer av over 10 millioner på verdensbasis. Bevegelsen fant først sitt hjem blant akanfolket; en lærer som var metodist ble dens første konvertitt. Senere etablerte den seg i en muslimsk del av artikkelforfatterens stamme, wala-folket. Ahmadiyya har bidratt i betydelig grad til nasjonal utvikling i Ghana og Vest-Afrika.

INSPIRASJON TIL BØNN

Be om at ahmadiyyene må finne sannheten om Jesus og erfare Hans kraft. Matt 16,13-19
Be om at Gud må få bruke ahmadiyyenes sosialpolitikk og økonomiske innflytelse til å skape forvandling og fremgang i utviklingsland.
Be om at ahmadiyyenes vennlighet må få påvirke verdens muslimer til å leve i fredelig sameksistens med andre religioner.

2020 – Dag 7 (30. april) – Tablighi Jamaat

Med sine over 80 millioner medlemmer er Tablighi Jamaat verdens største muslimske organisasjon. Navnet kan oversettes «forkynnerfelleskap» eller «misjonsforbund». De er å finne i over 150 land, deriblant Etiopia, Sør-Afrika, USA og Nepal. Siden de har nominelle muslimer som målgruppe, er de ikke så kjent i kristne kretser. De engasjerer seg ikke politisk. De tror at samfunnet vil bli bedre når muslimer fullt ut lever etter islams anvisninger i alt de gjør, inkludert hvordan de kler seg og samhandler med andre. Deres største årlige sammenkomst, BishwaItjema i Bangladesh, tiltrekker seg omtrent fem millioner muslimer hvert år (to millioner flere enn hajj), og det er også flere andre store sammenkomster rundt om i verden.

Det europeiske hovedkvarteret for Tablighi Jamaat finner vi i Storbritannia. Der får etterfølgerne opplæring i hvordan man skal leve ifølge Tablighi Jamaats prinsipper; de blir så sendt ut på korte misjonsturer.

Anwar reiste fra Australia for å tilbringe to måneder i Delhi, India, hovedkvarteret hvor Tablighi Jamaat ble grunnlagt. Mens han var der lærte han mer om deres tro sammen med andre fra hele verden, og de reiste ut på misjonsturer til steder hvor muslimene ikke lever med den strenge sunnimuslimske livsstilen som Tablighi Jamaat forkynner. Han visste at dette ville gi ham den utrustning han trengte når han kom hjem igjen. Han satte pris på den dype forbindelsen han fikk med andre unge muslimer, men den lave livskvaliteten han møtte på misjonsturene var utfordrende.

INSPIRASJON TIL BØNN

Be om at iveren blant Tablighi Jamaats medlemmer må finne en ny kilde i Livets kilde. (Salme 36,10)
Det årlige «itjema» i Bangladesh i januar samler en enorm folkemengde, som fører til mange logistiske utfordringer. Be for beskyttelse mot ulykke for deltakerne, arrangørene og lokalsamfunnet.
Be om at de som har kall til å spre evangeliet blant Tablighi Jamaats medlemmer må være effektive i sine vitnesbyrd. (Apg 1,8)

NYHET: Les BBC: Tablighi Jamaat: The group blamed for new Covid-19 outbreak in India

2020 – Dag 6 (29. april) – Wahhabisme i Dagestan

Dagestan er en russisk republikk som grenser til Kaspihavets vestkyst, Georgia og Aserbajdsjan. 95 % av Dagestans befolkning på 2,9 millioner er muslimer fordelt på mange ulike etniske grupper.

Den ekstremt konservative Wahhabistbevegelsen har spredt seg fra Saudi-Arabia og ut i verden. Den har hatt stor innflytelse i muslimske samfunn. Wahhabismen kom til Dagestan på 80-tallet, og inspirerte på slutten av 90-tallet til dannelsen av en politisk gruppering som prøvde å erklære uavhengighet. Dette resulterte i mange år med voldelige konflikter.

Wahhabismen har fremdeles stor innflytelse i regionen. Den utsetter innbyggerne for strenge restriksjoner med regler for mat, bekledning og religionsutøvelse. Men den tilbyr også klare svar til dem som er fått nok av korrupsjonen de er vitne til på alle samfunnsnivåer.

Midt i alt dette overlever tradisjonell kultur. I wahhabismen er musikk forbudt og derfor bannlyst i moskeer. En dagestaner vi kjenner vedgår at han likte folkemusikk før i tiden. Han forteller at da han omvendte seg og ble en «seriøs muslim» (dvs. wahhabist), gav han slipp på musikken. Men da vi besøkte ham hjemme viste det seg at han ga ikke mer slipp på den enn at han og hans familie med glede kastet seg ut i regionens tradisjonelle dans «Lezginka», ledsaget av musikk.

INSPIRASJON TIL BØNN

Be for de få hundre kristne i Dagestan. Be om at Bibelen må bli oversatt til Dagestans folkespråk og utgitt både som vanlig bok og lydbok.
Be om at myndighetene i Dagestan må få bukt med korrupsjonen i landet. La deg gjerne inspirere av Esek 36,26-27
Wahhabismen krever at livet leves i samsvar med «rent» islam. Be om at Jesus må få åpenbare seg for muslimer i Dagestan og vise dem sin frihet. Be gjerne ut fra Fil 1,9-11

toppfoto: Gadzhi Kharkharov (CC BY 2.0)

2020 – Dag 2 (25. april) – Sufisme i Tyrkia

Sufi-bevegelsen er utbredt i mange deler av muslimverdenen. Den oppstod i islams første tid og understreker den indre åndelige opplevelsen av troen. Sufiene søker en åndelig forbindelse, noen ganger gjennom selvoppofrelse eller ekstatiske former for meditasjon, der de snakker eller danser seg inn i transe. Et eksempel på dette finner vi hos den tyrkiske mevlevi-ordenen av sufier og deres virvlende dans.

Enhver sufi er medlem av en orden som er oppstått rundt en stor mester, som er en etterkommer av profeten Muhammed og har stor makt over hvert medlem. Disse ordenene påvirker ikke bare deres medlemmer, men hele samfunnet de er en del av. I Tyrkia, for eksempel, er det anslått at troen og livsførselen til omtrent alle muslimer er formet av sufistisk tankegods.

Sufisme er forbudt i noen land på grunn av deres politiske aktivitet, men de eksisterer og er utbredt i hele muslimverdenen. I Tyrkia er sufiordenen Naqshbandi svært framtredende og har påvirket flere viktige politiske ledere.

Det endelige målet for en sufi er å legge ut på en reise for å befri seg selv fra denne verdens plager, og fokusere på Guds kjærlighet. Under mesterens veiledning begynner sufien med loven (sharia), som inneholder islams fem søyler. Enden på reisen er perfekt kunnskap og en «visjon av Allah».

INSPIRASJON TIL BØNN

Be for sufiene, at de må finne den åndelige forbindelsen de leter etter i Jesus. 2. Peter 1,3-5
Blant Tyrkias 80 millioner innbyggere er det noen få tusen kristne med muslimsk bakgrunn. Be for dem, at de må få dele troen med sufi-muslimer på en effektiv måte.
Mediter over Salme 36,6-10, og bli inspirert til å be for sufi-muslimer og dem de påvirker.

2020 – Dag 1 (24. april) – En introduksjon til muslimske bevegelser

Har du i sosiale medier noen gang lest kommentarer til innlegg om aktuelle hendelser eller kulturendringer fra ulike kristne organisasjoner eller grupperinger? Noen ganger kan en lure på om de kristne har noe som helst til felles!

Det er ikke annerledes for muslimer. En felles tro hindrer ikke uenighet om nasjonal økonomi, barneoppdragelse eller hvilke politikere man bør stemme på. For ikke å glemme endeløse diskusjoner om hvilken versjon av Den hellige skrift som er den mest korrekte, og hvilke religiøse ledere som tolker disse hellige skriftene riktigst.

I århundrenes løp har de kristne formet grupperinger som reflekterer ulike uttrykk for troen, eksempelvis om gudstjenesteordningene, beste organisasjonsform og familiepolitikk. Politiske retninger, sosiale retninger, teologiske retninger – dette er alle plattformer for samarbeid med andre som deler våre synspunkter, samt rekruttering av folk som ikke allerede deler dem.

For kristne er det viktig å huske ordene fra 1. Korinterbrev 12,12: «Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus.» Til tross for våre ulike syn i mange saker, er det vår felles tro på Jesus Kristus som gjør oss til én kropp.

Innen islam er det også bevegelser som står for ulike måter folk bør leve og tilbe på for å være gode muslimer. Gjennom denne bønneguiden ønsker vi å gjøre deg kjent med noen av disse retningene og prøve å finne ut hvordan vi best kan be for ulike bevegelser blant verdens muslimer.

INSPIRASJON TIL BØNN

Kristne i hundretusener rundt om i verden samles i bønn for muslimene de neste 30 dagene. Be som Jesus gjorde i Johannes 17,20-23, at Kristi kropp skal være ett, slik at verden skal få erfare Jesu kjærlighet.
Be om at kristne i ord og gjerning må være overbevisende vitner for muslimer om hvordan Jesus kan omskape, slik at det de først og mest legger merke til ikke er våre innbyrdes ulikheter, men vår kjærlighet, som i Johannes 13,35.
Alle muslimer, uansett trosretning, ser på Jesus som en viktig profet. Be om at de må få oppleve at Han åpenbarer seg for dem gjennom denne tiden med bønn og faste.