2018 (symboler) – Side 3 – 30 dagers bønn for verdens muslimer

2018 – Dag 12 (26. mai) – Religiøse tyrkere

Den 29.mai, 1453, ble Konstantinopel, hovedstaden i det bysantinske riket, erobret av den ottomanske arme. Straks utførte erobreren, Sultan Mehmet, namaz (et persisk ord som beskriver tradisjonelle islamske bønner) i Hagia Sofia, den kjente bysantinske kirken i sentrum av byen.
Denne handlingen, på et sted som representerte hjertet av den østlige kirken, ble et symbol for mange muslimer på islams seier over kristendommen.
Både erobringen og bønnen har hatt betydelig innflytelse på tyrkisk identitet. Å delta i fredagsbønnen er en sentral del av livet for mer enn 60 % av tyrkiske menn, mens kvinner ber oftest hjemme. Mange ber sine bønner i løpet av uken også. Å overholde ramadan og andre religiøse høytider er like mye en del av livet som det å omskjære sønnene sine. Og alle som måtte ha råd til det prøver å dra på pilegrimsreise til Mekka en gang i livet.
Til tross for dette viser den siste tidens politiske og sosiale uro i Tyrkia at praktisering av religion og idealene fra den ottomanske tiden ikke er nok til å skape den sterke nasjonale identiteten religiøse tyrkere lengter etter.
Den religiøse friheten er stadig mer truet ettersom sekulære og religiøse ledere kjemper om makten.
Det er uklart hva det neste kapittelet i Tyrkias historie vil bringe folket og regionen. Derfor må vi ikke holde opp med å be for folket og landet.

Be for dem

Be om fred i Tyrkia, og at den religiøse friheten skal bli bevart.
Tyrkia møter en sammensatt politisk situasjon både internt og i regionen. Be for statslederne at de skal handle med visdom, for fred og stabilitet i denne nasjonen, og i nasjonene rundt.
Veldig få tyrkere fra en konservativ bakgrunn følger Jesus, muligens fordi den bibeloversettelsen de har bruker begreper de ikke er vant med. Nylig ble det Nye Testamentet gitt ut på et hverdagslig språk (www.halkdilinde.com). Be om at dette må ha påvirkning i denne gruppen.

2018 – Dag 11 (25. mai) – Riau-malayene

Vi er så glade for at dere er på besøk! Bli med oss til vår venns bryllup!» Bryllup og begravelser er nesten ukentlige hendelser i landsbyene i øyriket Riau, Indonesia, og vanligvis er hele landsbyen invitert. Liv og død, fest og sorg, går hånd i hånd når landsbyboerne kommer sammen til disse hendelsene.
Riau-malayene er spredt utover 3000 øyer, samt fastlandet, på Sumatra. Felleskap og solidaritet knytter landsbyene sammen. I hvilket som helst hus du kommer til, vil noe av det første en gjest ser, etter ha hilst «Assalamualaikum» (fred være med deg), være et stort bilde av Mekka hengende på veggen.
Over 99 % av riau-malayene er muslimer. Hvordan dette gir seg uttrykk varierer mellom øyene, avhengig av de lokale religiøse lederne og landsbyboerne. Men, praktiseringen av islamske ritualer er ofte begrenset, mens den kulturelle identiteten i å være en muslim gjenspeiles i alle deler av kulturen.
Noe som er interessant når det gjelder det lokale språket er at den dialekten av malayisk som snakkes i Riau-provinsen er regnet som en av de språkene i verden med minst kompleks grammatikk. Dette kan være et resultat av at det har blitt brukt som et handelsspråk av de folkene som har møttes i dette området opp gjennom historien. Språket brukes til å uttrykke dette folkets historie gjennom poesi, ordspråk og historier.
Noen av disse historiene handler om Guds godhet, og noen få riau-malayer forteller dem til andre og leder mennesker i sine lokalsamfunn til Jesus.

Be for dem

Riau-øyene har blitt kraftig avskoget, noe som gir stor fare for branner og økonomisk press. Be om visdom i det å forvalte naturressursene.
Be om at språket deres skal bli brukt av mange til å dele historien om Jesus.
Be om at etterfølgerne av Jesus kan vokse til en bevegelse gjennom det sterke nettverket som allerede finnes i denne vakre og gjestfrie kulturen.

Finn ut mer

Følgende nettsted (på engelsk) har mer informasjon og forslag til bønn for Riau-malayene (og alle unådde  folkeslag i Indonesia).
Who are the Riau Malay?

2018 – Dag 10 (24. mai) – Soninke-folket i Vest-Afrika

For tusen år siden var soninke-folket den dominerende folkegruppen i den delen av Vest-Afrika som i dag omfatter Mali, Senegal og Mauritania. I dag er folket mer spredt fordi mange har flyttet til nye områder og bosatt seg blant andre folkegrupper.
De har en myte om en stor slange med navnet Bida. Bida undertrykte soninke-folket i århundrer, men den beskyttet også kongeriket deres. Bida ble til slutt beseiret av en ung soninke, og det ble også slutten på soninke-riket.
Soninke-folket har sitt eget språk, men mange av dem snakker også ett eller flere av de lokale språkene der de bor. De var ett av de første folkegruppene utenfor Sahara som tok imot Islam, og dette er de stolte over.
Misjonsarbeidet blant dette folket startet på begynnelsen av 1980-tallet og er derfor forholdsvis nytt. Det finnes i dag svært få troende blant sonikene. Omkring 100 personer i en folkegruppe på 2,5 millioner. De troende er spredt rundt omkring. Det er ikke kjent om det finnes noen menigheter bland dem. Misjonærene jobber for å utruste de som allerede følger Jesus og følger opp de som oppriktig søker sannheten. På den måten kan evangeliet spres til familie og venner.
En beslutning om å følge Jesus kan føre til forfølgelse og lidelse. En troende fra soninke-folket fortalte oss nylig: «Be om at jeg ikke må komme i vanskelige situasjoner hvor jeg må velge mellom lojaliteten til Jesus eller til min familie».

Be for dem

Be for dem som arbeider med å så ut såkorn blant soninke-folket, at de må lykkes i arbeidet.
Be for de troende som er spredt rundt omkring, at de får styrke og oppmuntring der de er.
Be for nye troende at de skal ha visdom i dagliglivet, så de ikke har frykt for forfølgelse, men heller får anledninger til å dele sin tro.

2018 – Dag 9 (23. mai) – Kairo og den arabiske filmindustrien

Kairo, hovedstaden i Egypt, er tilholdsstedet for en voksende film og TV-industri. Byen har derfor fått kallenavnet «Det arabiske Hollywood». Dette er en side ved kulturen som Egypterne er veldig stolte av.
Hver ramadan samles egyptiske familier foran TV-skjermen for å se noen av de titalls seriene som blir produsert av landets blomstrende filmindustri. I fjor ble 38 TV-serier (mosalsalat) produsert for ramadan. Disse holdt egypterne klistret til skjermen i timevis med dramaer, komedier, thrillere og skrekkfilmer.
Det er umulig å reise gjennom hovedstaden Kario uten å se enorme skilt som reklamerer for ulike produkter og tjenester. Under ramadan henger det hovedsakelig reklamer for disse populære TV-seriene, hvor familiene oppfordres til å rydde bordet etter å ha brutt fasten, og gjøre seg klare for en underholdningskveld foran skjermen.
Når slike reklameplakater dukker opp, er det et sikkert tegn på at ramadan nærmer seg. Det symboliserer høytiden, og minner egypterne om at det snart er tid for å oppfylle kravet som Islam stiller – å gå uten mat og drikke fra soloppgang til solnedgang, med håp om å komme nærmere Gud og få tilgivelse for sine synder.
Hva signaliserer starten på høytidene i din kultur? Er det når spesiell mat og drikke dukker opp i butikkene? Er det dekorasjonen i kjøpesentrene? Reklame for spesielle konserter knyttet til høytiden? Mange kommersielle aktører tjener mye ved å spille på religiøse høytider, og noen ganger drar de fokuset bort fra selve poenget med høytiden.

Be for dem

Underholdningsindustrien har en stor innflytelse på kulturen. Be om at det produseres TV-serier som kan skape positive forandringer i det egyptiske samfunnet.
Be om fred mellom muslimer og kristne i Kairo, og be for kristne at de er frimodige i å vise kjærlighet til sine muslimske naboer.
Be for de som jobber i filmindustrien i Kairo, både muslimer og kristne.

2018 – Dag 8 (22. mai) – Chiwarene i Sentral-Asia

«Skynd deg, lastebilen kommer straks!»

Hele landsbyen springer i full fart mot plassen hvor lastebilen stanser. Vi befinner oss i de sentralasiatiske fjellene hvor maten for det meste er basert på egenprodusert hvete. Infrastrukturen er dårlig og det finnes hverken butikker, skole eller helsetilbud. Hver måned kommer lastebiler med te, salt, matolje, sko, såpe og stoff til klær, som byttes mot sauer. Alle gleder seg til de månedlige besøkene.
Tilfeldig opptruktne landegrenser gjør at de 70 000 chiwarene* er bosatt i fire ulike land. I alle landene hører de til blandt de fattigste av minoritetsgruppene. For å overleve må de tilpasse seg det utfordrende livet høyt opp i fjellene. Mødre- og barnedødeligheten er blant de høyeste i verden og lese- og skriveferdigheten blant de laveste.
I dag går Bibi Juma til en busk hvor det henger mange røde tøyfiller. Her skal hun be. For lenge siden døde en hellig mann her. Hun håper at ved å be ved dette hellige stedet, vil hun bli bønnhørt slik at hennes syke barn blir helbredet.
I likhet med de fleste chiwarene tilhører hun Ismaili-sekten som er en gren av sjia-islam. Disse elsker stillhet og fred og legger vinn på gjestfrihet. Overtro er utbredt, som å be ved hellige steder, så vel som ritualer for å motvirke de onde ånder som de frykter.
Mange chiwarer har de siste årene opplevd svar på bønn i Jesu navn, og noen få har valgt å sette sin lit til Ham.

Be for dem

Be for det som gjøres for å skaffe jobb og skolegang til befolkningen i disse avsidesliggende områdene.
Be velsignelse over dem som bidrar til å bedre helse blant chiwarene.
Be for Jesu etterfølgere blant chiwarene. De trenger glede, styrke og mot. Be om at flere chiwarer blir forvandlet etterhvert som de blir kjent med evangeliet.

* Navnet på folket er endret av hensyn til sikkerhet.

2018 – Dag 7 (21. mai) – Wolof-folket i Vest-Afrika

Like sør for Sahara, hovedsakelig i Senegal og Gambia, bor wolof-folket. Mange bor i områder med halvørken og driver selvbergings-jordbruk ved å dyrke hirse, korn og jordnøtter i karrig og tørt jordsmonn. De er kjent for sin gjestfrihet og sin sans for humor, og gjør det de kan for å få gjestene til å le og slappe av sammen. Gjester får alltid tilbud om mat, selv når de knapt har nok til seg selv.
Kolanøtter symboliserer tradisjonelt nærhet og respekt. Nøttene er røde og glatte med en bitter smak. De inneholder koffein og regnes som en energigivende godbit. Wolof-folket tilbyr kolanøtter til mennesker som har vunnet deres tillit. Når en wolof-mann ønsker å gifte seg, så gir han disse nøttene til sin utkåredes far og onkel. Flytter man til en ny landsby eller inngår en forretningsavtale, så gis kolanøtter til høvdingen eller verten som et tegn på respekt og et ønske om fred og enhet.
Blant omkring 5 millioner wolof, finnes det omkring 150 kristne. De aller fleste har derfor aldri truffet en kristen. De som bor i landsbyene er utelukkende muslimer, og islam preger alle aspekter av livet. Om du fikk anledning til å tilbringe en dag sammen med disse imøtekommende og generøse folkene ville du helt sikkert bli veldig glad i dem!

Be for dem

Regntiden er kort og det er en utfordring å dyrke nok mat. Det de produserer er ikke tilstrekkelig næringsrikt for et sunt kosthold. Be om utviklingsprosjekter med introduksjon av nye jordbruksteknikker og økt produksjon som siktemål.
Helse er en utfordring. Mange wolof er bekymret for hva som kan skje hvis en i familien blir syk. Det er få som har midler til å betale for medisiner, og det er lite tilgang til helsetjenester.
Be om fred i landet, i relasjonene og i hjertene (Matt 11,28-29).

2018 – Dag 6 (20. mai) – Pattani-malayene

Pattani-malayene er et tettvevd etnisk samfunn i de sørligste provinsene i Thailand. De er hengivne muslimer som er etterkommere etter malayer som omfavnet islam så tidlig som på 1300-tallet. På grunn av sin islamske tro, har pattaniene en karakteristisk identitet i Thailand som er et land som befolket i hovedsak av buddhister og animister.
Mange av de 2 millioner pattani-malayer bor i landsbyer der de fleste opprettholder det tradisjonsrike fiskeyrket. De er dyktige håndverkere og viser talentene sine med å lage fargerike fiskebåter som kalles kolae. De ser ut som kunstverk, men gir grunnlag for deres levebrød.
Den rike kulturarven deres inkluderer også produksjon av batikk-klær og kampsporten silat. Unike og ofte sterke kryddere kjennetegner maten deres, og et måltid kan være et ekte kulinarisk eventyr.
Det er svært få fra dette folkeslaget som bekjenner seg som en etterfølger av Jesus. De fleste av dem sliter med fattigdom og bekymringer rundt arbeidsløshet, uro i regionen og rusavhengighet blant de yngre.
Synet av disse fiskere i arbeid minner veldig om kulturen på Jesus sin tid. Slik som han kalte fiskere til å bli hans disipler og følge han hvor han gikk, lengter vi etter å se at dette folkeslaget også følger Jesus og blir menneskefiskere selv.

Be for dem

Be om at pattani-malayene blir overgitte menneskefiskere
Be om at folkeslaget får muligheter til å øke inntektene sine, utvikle de tradisjonelle yrkene og skape arbeid for andre.
Be om at de får oppleve en vedvarende fred i de sørlige provinsene i Thailand.

Finn ut mer om pattani-malayene og andre muslimske folkeslag på
MuslimsOfThailand.org

2018 – Dag 5 (19. mai) – Dagombafolket nord i Ghana

Medisin mot dårlige nyheter

Abdulai er et velrespektert mann i lokalsamfunnet i det nordlige Ghana. Han er familiens overhode og eldste i landsbyen. Han lever likevel i frykt for at noen skal skade familien hans med trolldom eller heksekunst. For å beskytte seg og familien, bruker han urteblandingen nangbantotim, som kan oversettes til «medisin mot dårlige nyheter». Denne praksisen kommer fra afrikansk folkereligion, og er svært utbredt i det nesten helt muslimske høvdingedømmet Dagon, der dagombafolket bor.
Når et barn blir født, kan ingen utenfor familien se barnet før det er utført et spesielt rituale. En trollmann blander urter med sheasmør. Dette brukes til å tegne et kors på det nyfødte barnets fot og over døren til rommet. Noe av medisinen legges i barnets munn eller i en amulett som de har på seg. Dette fungere som en motgift mot forbannelser som kan bli lyst over barnet. Korset er et symbol som representerer beskyttelse fra alle fire retninger.
Abdulai har malt korssymbolet på alle veggene i rommet sitt, for å beskytte seg mot ødeleggelser under de sterke stormene som er vanlige i regntiden. Korssymbolet kan tegnes overalt. I disse for det meste jordbrukssamfunn finner man det på steiner ute på åkrene og ellers rundt omkring på gårdene.
Abdulai er stolt av å ha urter til nangbantotim. Han planlegger at barna skal arve dem en dag. Det at de andre vet at han har slike urter, mener han er avskrekkende nok for dem som ønsker å skade han eller familien.

Be for dem

Be om Guds beskyttelse over dagombafamiliene, gode innhøstninger og forbedrede muligheter, bedre kvalitet på helsevesen og utdanning i de mange landsbysamfunnene.
Be om at de 1,2 millioner dagomba-muslimene kan oppdage makten i Jesu kors.
Be om at de få troende dagombaene kan være lys i sitt lokalsamfunn i deres tro at Jesu kors alene kan gi beskyttelse.

Foto (topp): Carsten ten Brink/Flickr

2018 – Dag 4 (18. mai) – Muslimer øst på Den arabiske halvøy

For lenge siden oppdaget vise menn fra øst (dvs. Arabia) en stjerne som skinte klarere enn de andre stjernene på nattehimmelen. De la derfor ut på en reise for å se hvor stjernen ville lede dem. Reisen førte dem til Jesus-barnet og de vise menn gav han kostbare gaver, hvorav en av dem var røkelse.

I dag blomstrer røkelsestrærne fremdeles, spesielt i den sørlige delen av Den arabiske halvøy. Midt i dette området ligger en by med 6 unådde folkegrupper, inndelt etter stammer, hver med sitt språk, dialekt, skikker og tradisjoner. Selv om gruppene er veldig forskjellige, har de visse fellestrekk – en Islamsk tro, vedvarende kjærlighet til kameler og daglig bruk av røkelse.
Hver dag etter kveldsbønnen fylles byen av en søt lukt når familiene brenner røkelse og bærer den rundt i husene sine. Dette gjøres for å få bort lukten av en varm dag, for å rense huset for bakterier og for å jage bort demoner som kan ha sneket seg inn. Disse ritualene utføres hver eneste dag, som en erkjennelse av behovet for å bli renset, helbredet og satt fri.
Det var en gang da de vise menn fra øst dro til Betlehem for å møte Jesus og gi ham kostbare gaver. I dag er det Jesus som tilbyr gavene de søker: helbredelse, renselse og frihet.

Be for dem

Be om at på samme måte som røkelsen fant veien til Jesus, må budskapet om Jesus finne veien inn i livene og hjertene til de som bor i områdene der røkelsestrærne gror.
Be om at troende utlendinger som bor i dette området må spre Kristi velduft.
Be om at kloke menn og kvinner på Den arabiske halvøya – får visdom til å søke veien til Jesus.

2018 – Dag 3 (17. mai) – Folket i Kaukasus

Frykten til de fryktløse

Det vakre fjellområdet mellom Svartehavet og Det kaspiske hav er en del av Europa. På tross av dette bor noen av de minst nådde muslimske folkegruppene her. De snakker 45 forskjellige språk, hvor noen av dem er blant de vanskeligste språkene i verden. Den isolerte beliggenheten ved fjellene har bidratt til å holde liv i gamle tradisjoner, som f.eks. blodhevn, helt fram til i dag. Folket har mistro til fremmede og er skeptisk til all forandring. Den kulturelle og politiske situasjonen gjør det ekstremt vanskelig for utlendinger å bo og tjene Kristus der.
Hvis man spør kaukaserne hva de er redde for, vil de som regel svare «ingenting». Men, i et ærlig øyeblikk kan de komme til å nevne tre bestemte ting som alle er forbundet med kulturelle symboler:

Frykten for å tape ære: Den kaukasiske dolken er alltid klar til bruk for å forsvare egen eller familiens ære.

Frykten for onde ånder: Kaukasierne er redde for at noen skal kaste forbannelse over dem, eller bli hjemsøkt av djinner, som er åndelige vesner. For å hindre at ånder finner inngangen til huset, henges det en tekanne opp-ned over inngangsdøren.

Frykten for å bli kastet ut av Ummaen (det muslimske trossamfunn):

På samme måte som en enkelt tråd i et vakkert teppe ikke er noe i seg selv, har individet ingen betydning uten å være en del av samfunnet som helhet.

Be for dem

Frykten for skam fører til vold – og lidelse. Be om en forvandling i denne kulturelle overbevisningen.
Jesus kom for å sette oss fri. Be om at kaukaserne må bli fylt av «den fullkomne kjærlighet som driver frykten ut». (1 Joh 4,18)
Be om at det kaukasiske samfunnet får muligheten til å bli kjent med læren om Jesus.