2017 (familier) – Side 3 – 30 dagers bønn for verdens muslimer

2017 – Dag 13 (8. juni) – Familier i Kirgisistan

Kirgisistan var en sovjetisk republikk frem til den ble selvstendig i 1991. Det er den eneste parlamentariske republikken i regionen. Dette fjell-landet (den høyeste fjelltoppen er 7438 meter) er hjemmet til bortimot 6 millioner mennesker, hvorav 75% av befolkningen er Sunni muslimer. Utøvelsen av islam var forholdsvis svak under det sovjetiske styret, men har gradvis styrket seg de siste 25 årene.

Mange barn vokser opp med følelsen av å være sviktet og ikke elsket på grunn av separasjon fra sine familier

På grunn av landets krevende økonomiske situasjon har mange blitt tvunget til å tjene penger i utlandet, ofte under vanskelige forhold. Eksempelvis ble 16 unge Kirgisiske kvinner drept i en brann i et varehus i Moskva i august 2016. Barn blir ofte etterlatt hos besteforeldre eller andre slektninger for oppsyn. Noen blir også sent til barnehjem slik at foreldrene kan finne seg arbeid. Selv om deres hverdagslige behov blir ivaretatt, er det mange barn som vokser opp med følelsen av å være forlatt og ikke elsket som følge av separasjon fra den nære familien.
Mennenes mødre spiller en stor rolle i den kirgisiske familiestrukturen, og de kontrollerer alt. Svigerdøtre blir ofte behandlet som slaver. Dersom de ikke blir gravide i løpet av de første to årene i ekteskapet blir ofte ektemannen tvunget av sin mor til å forlate sin kone og gifte seg på nytt. I tillegg er enda bruderov veldig vanlig, spesielt på landsbygda. Unge kvinner kan bli kidnappet og tvunget til å gifte seg med en de ikke kjenner. Mange Kirgisiske koner som opplever desperate situasjoner ser på selvmord som eneste utvei.
De første kirgisiske husgruppene og kirkene ble plantet på 1990-tallet og begynte å undervise om de kristne prinsippene for familieliv, kjærlighet og det å tjene hverandre. Likevel er det veldig vanskelig for kristne å bekjenne sin tro på Kristus innen de tradisjonelle og lukkede familiestrukturene. De møter ofte fiendtlighet og blir fryst ut av familien eller venner.

Be at den økonomiske situasjonen må forbedre seg slik at familier ikke behøver å velge mellom å leve sammen og klare seg finansielt.
Be at mødre med sønner skal bruke sin innflytelse til å oppmuntre sine sønner til å bygge kjærlige ekteskap, og gjøre det som er best for sine svigerdøtre.
At kristne familier skal utfordre kulturelle forventninger og demonstrere familierelasjoner som er karakterisert av kjærlighet og tjenersinn overfor hverandre.

2017 – Dag 12 (7. juni) – Jeg vil gifte meg!

Xiaoma var en 19 år gammel hui-muslim som bodde i det nordlige Kina. Det er forventet at de fleste hui-menn gifter seg i denne alderen, men Xiaoma hadde et problem: Hvordan skulle han kunne betale medgiften? Familien hans eide en liten matbutikk som solgte dampede riskaker for 0,80 yuan (1 kr) per stykk. Han lurte på hvor mange kaker han måtte selge for å få råd til brudens medgift.

Totalsummen for medgiften og bryllupsutgiftene ville bli mer enn 125 000 kr

Xiaomas far formidlet frieriet på hans vegne. Brudens familie ba om 50 000 yuan. Det ville si at han måtte selge 60 500 kaker! I følge tradisjonen måtte han også betale «tre gull og en auto!» – et par gulløredobber, et halskjede og et armbånd, pluss en bil. Før i tiden forventet folk bare en motorsykkel, men nå til dags måtte det være en bil! I tillegg varer kinesiske muslimske bryllupsfester i tre dager, og brudgommens familie må stå for all mat og drikke! Totalsummen for medgiften og bryllupsutgiftene ville bli mer enn 100 000 yuan! Xiaoma trodde ikke han ville kunne gifte seg.
Ikke lenge etter annonserte Xiaoma likevel bryllupsdatoen. Jeg dro for å besøke ham. Da jeg så alle slektningene og vennene som kom for å gratulere ham, ble jeg ganske nysgjerrig, så jeg spurte ham hvordan han fikk ordnet denne lykkelige slutten?
Han fortalte meg at faren hadde vært nødt til å låne penger fra venner og slektninger, og dessuten solgte han riskakebutikken. Xiaoma tok også opp et lån for å kjøpe bil, og oppfylte dermed kravet til medgift. Etter bryllupet ville de nygifte flytte til det sørlige Kina, starte en bedrift og betale tilbake gjelden. Han fortsatte begeistret å beskrive drømmen sin: «Jeg skal spare nok penger til å kjøpe et hus til kona mi og barna mine. Så skal jeg invitere de gamle foreldrene mine til å bo med oss!»
Like etter bryllupet fikk jeg høre at de nygifte hadde flyttet sørover. Og den veldig viktige sportsbilen? Den var solgt.

Be for muslimene i det nordlige Kina, som lever i relativ fattigdom og ofte setter seg i gjeld for å kunne gifte seg og starte en familie.
Mange kinesiske muslimer tror at menn burde gifte seg når de er 19, og jenter som ikke er gift innen de fyller 16 blir sett ned på. Be om at disse ungdommene får se at de er verdifulle i Guds øyne.
Be om at ekteskapene blant hui-folket blir velsignet, og at unge mennesker ikke blir presset til å gifte seg på grunn av skikker og samfunnsoppfatning.

2017 – Dag 11 (6. juni) – Hva med terrorisme?

For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom. (2 Tim 1,7)

Vi lever i en fryktens tidsalder: Frykt for terrorisme! Frykt for muslimer! Frykt for fremtiden! De som kritiserer islam eller islamske regimer blir beskyldt for islamofobi. Noen mener at islamofobi er grunnløst. På den andre siden hevder muslimer at islam er en fredelig religion, og at terroristene urettmessig har gjort den til sin. Men bildet av islam som en fredelig religion har blitt fullstendig ødelagt av islamistiske ekstremisters angrep.
30dagersbonn2017_Page_18 Når vi ser terroristangrep på nyhetene, er det den ondes handlinger vi ser. Terrorisme, mord og urettferdighet vekker et sinne i oss over de uskyldige som mister livet. Paulus sier at vi i vårt sinne ikke må synde. Leder mitt sinne til handling? Er jeg villig til å dele evangeliet om Kristus, som forandrer liv?
Etter angrepene i New York den 11. september 2001 tok en ung kristen i Amerika et modig steg til tross for sinnet og frykten han kjente på. Han begynte en samtale med en muslimsk kollega som førte til et vennskap, og det førte etter hvert til at han fikk dele evangeliet om Kristus. Det er dette Jesus kaller oss til som hans etterfølgere.

Hvis vi tror at Jesus er håpet for planeten vår, tror vi også at han kan forandre hjertene til terrorister

Bibelen sier at vi ikke skal være redde. Gud har gitt oss en ånd som gir makt til å overvinne frykten, kjærlighetens ånd som hjelper oss til å vise omsorg for våre muslimske naboer. Hvis vi tror at Jesus er håpet for planeten vår, tror vi også at han kan forandre hjertene til terrorister. Evangeliet er den nye «ideologien» som skaper fred.
hvordan

Be Den hellige ånd om å vise deg de områdene av livet hvor du har latt frykten heller enn kjærligheten råde i møte med muslimer.
Be om at Guds ånd må overvinne frykten din og sette deg i stand til å vise Guds kjærlighet til muslimer rundt deg.
Be for dem som er involvert i terrorisme. Be om at Jesus vil åpenbare seg for dem så de kan bli forvandlet.

2017 – Dag 10 (5. juni) – Familie i Jemen: der tradisjonen råder

Bare noen få land i verden har en like tradisjonell form for familie som det man fremdeles har i Jemen. Det fattigste landet på den arabiske halvøy har en utpreget stammekultur og lang islamsk historie, og de har også en svært konservativ familiekultur. Man ser det tydeligst i forbindelse med tradisjonene for ekteskap. De fleste ekteskap er arrangerte – bruden og brudgommen vet svært lite om hverandre før bryllupsdagen. På landsbygda gifter jentene seg ofte svært unge, og en mann kan ha opptil fire koner. Kjønnsrollene følges strengt i både familien og samfunnet, i en slik grad at til og med bryllupene feires på to ulike steder – et sted for kvinnene og et annet for mennene.

Selv om menn også opplever press og byrder i denne kulturen, er den særlig begrensende for kvinner

Selv om menn også opplever press og byrder i denne kulturen, er den særlig begrensende for kvinner, som ofte har svært vanskelige liv. Veldig få kvinner viser ansiktet offentlig, og de aller fleste bruker en svart abaya (en kappelignende kjole) og dekker ansiktet.

Mange jenter får ikke gå på skole og lærer verken å lese eller å skrive. Skjebnen deres er å gifte seg, få barn og ta seg av hjemmet. I de tørre fjellbygdene i Jemen vil det si mye arbeid, inkludert å bære store vanndunker opp fjellsiden flere ganger om dagen.
Jemen er nesten fullstendig unådd med evangeliet. Det finnes bare en veldig liten undergrunnskirke. For lokale kristne er det svært krevende å være et vitne og et lys for Jesus i denne konservative islamske kontekstens mørke.

Be for nasjonen Jemen, som opplever stor politisk ustabilitet og hvor mange lider under krig, terrorisme og fattigdom.
Be om at den jemenittiske kulturen må endres, så folk i Jemen kan forstå kvinners verdi, beskytte dem og gi dem muligheten til å leve rike og gode liv.
Be for de få kristne i Jemen. Be om at de må bli oppmuntret i troen, så de kan være vitner og gode forbilder i familien og lokalsamfunnet.

2017 – Dag 9 (4. juni) – Afghanere i Nord-Amerika

Helt siden 1970-tallet har afghanere forlatt Afghanistan på jakt etter trygghet, stabilitet eller muligheter for familien. I et område i Nord-Amerika bor det mer enn 60000 afghanske immigranter og flyktninger. Behovene for denne gruppen er enorme: alt fra boliger, språkundervisning og yrkestrening til kroniske sykdommer, kvinners trygghet fra familievold og helbredelse av flere generasjoner med krigstraumer.
Afghanske familier begynte å flytte til dette området under krigen mot Russland sent på 70-tallet. Dette var velutdannede, sekulære muslimer som ofte var ledere innen sine fagområder. Barna deres vokste opp i USA, og mange av dem har fått seg universitetsutdannelse og blitt assimilert inn i den vestlige kulturen.

Familiene har behov for et kjent miljø, aksept og integrering i samfunnet

Den andre bølgen av flyktninger kom etter 11. september-angrepet og besto hovedsakelig av enker og barn. De opplevde store utfordringer og kunne ofte dårlig engelsk, hadde liten eller ingen formell utdannelse og svært begrensede økonomiske ressurser.
Den tredje bølgen, som har fortsatt til i dag, består av oversettere som bisto den amerikanske regjeringen under krigen i Afghanistan etter 11. september, og som nå søker asyl. De trenger relevant yrkesopplæring, og noen av dem trenger psykisk helsehjelp for å bearbeide traumene de har opplevd.
Alle disse familiene har det samme behovet for både et kjent miljø (som de ofte finner i moskeen eller på afghanske markeder), aksept og integrering i samfunnet. Etter årevis med krig og stammekonflikter er mangel på tillit et stort problem i det afghanske miljøet, noe som ironisk nok driver enkelte til å ha mer kontakt med de vestlige naboene sine.
En av måtene noen av disse behovene blir møtt på, er gjennom samarbeid mellom menigheter og lokale afghanske organisasjoner. Miriam arbeider for en av disse organisasjonene og har stor omsorg for folket sitt. Hun arbeider ustanselig for å engasjere flere samarbeidspartnere i hennes visjon for sitt folk. Hun tilbyr studiehjelp, yrkesopplæring og støttegrupper for ofre av vold i hjemmet. Nå for tiden samarbeider hun med en kristen om flere prosjekter som hjelper afghanske kvinner til å bearbeide traumer og misbruk. Sammen søker de Guds helbredelse i disse kvinnenes liv. Når voldsmønstre som har utviklet seg gjennom generasjoner blir forvandlet, håper de at afghanske familier vil kunne finne fred og helbredelse.

Be om at afghanske krigsofre kan få oppleve helbredelse.
Be om at lokale menigheter vil vise gjestfrihet og tilby ressurser til det afghanske miljøet.
Be om at ekteskap må bli forvandlet, og at de som lengter etter frihet fra vold må få den støtten de trenger.

2017 – Dag 8 (3. juni) – Muslimer: en minoritet i India

Sahil var overlykkelig over å motta boken Kjærlighetens sverd fra favorittradiostasjonen sin i India. Boken introduserte ham for tanken om Guds kjærlighet og tilgivelse. Ikke lenge etter møtte han Abdul, en etterfølger av Isa (Jesus), og han fortalte Sahil mer om dette budskapet. Den dagen forandret Sahils liv for alltid. Han tok imot Isas ord med åpne armer og ble frelst.
Sahil dro hjem og fortalte familien det han hadde lært. Han forventet at de skulle bli like begeistret som ham, men faren sa i stedet at denne læren ikke var for muslimer. Da Sahil ikke ville si seg enig med ham, ble han kastet ut av familien. Han bodde hos en kamerat i noen år og begynte å dele det han hadde lært om Isa med andre muslimer.

«For indiske muslimer er islam religionen de tilhører, men ‘muslim’ er identiteten deres som gruppe»

Fjorten år senere forteller Sahil fremdeles om Isa til andre indiske muslimer, og han opplever at de er svært åpne, akkurat som han selv var. Men det er ikke så mange som er villige til å engasjere seg i det muslimske samfunnet i India. Mange hinduer, kristne og andre religiøse grupper er mistenksomme overfor indiske muslimer, selv om de utgjør den nest største religiøse gruppen i landet og den tredje største muslimske befolkningen i verden!
For Sahil er det hjerteskjærende at mange kristne grupper unngår å arbeide blant muslimer i India. «Hvis bare kristne hadde tatt seg tid til å bli kjent med muslimer, ville de oppdaget at de er gjestfrie og vennlige mennesker,» klager han.
Sahil lurer på om misforståelser omkring islam fører til frykt: «Enkelte antar at de fleste muslimske menn i India har flere koner, men de fleste muslimske familier er ikke polygame,» forklarer han. «De er akkurat som alle andre familier i India. Bekymringene deres er de samme som alle andres.»
Selv om muslimer i India er en svært variert gruppe både etnisk, språklig og når det gjelder utøvelsen av islam, er de svært lojale til sin muslimsk identitet. «For indiske muslimer er islam religionen de tilhører, men ‘muslim’ er identiteten deres som gruppe,» sier Sahil. Dette kan være en utfordring for dem som vil lære hva det vil si å følge Isa, selv om mange velger å gjøre det i det muslimske miljøet.

Be om at flere indiske kristne må gjøre en innsats for å bli kjent med muslimer i landet.
Be om fred både innad i og mellom de ulike religiøse gruppene i India, som formelt sett er et sekulært land.
Be for muslimske familier i India som opplever utfordringer knyttet til det å tilhøre en minoritetsgruppe, og be om at kristne må ha mot til å leve ut Jesu kjærlighet.

2017 – Dag 7 (2. juni) Hva bekymrer muslimske foreldre?

Razia, en venninne av meg, arbeider som hjelpearbeider ved et senter for asiatiske kvinner i Storbritannia. Hun har stor omsorg for kvinnene hun arbeider med. Mange av dem kommer fra den samme pakistanske, muslimske bakgrunnen som henne selv. Nylig fortalte hun meg om bekymringene noen av dem har fordi de ikke forstår datamaskiner like godt som barna sine og dermed ikke vet hva de gjør på internett – hvem de møter og hva slags informasjon de deler. Jeg har hørt de samme bekymringene fra kristne foreldre – det er et eksempel på de mange likhetene mellom muslimske og kristne foreldre.
30dagersbonn2017_Page_14_Image_0001 Men det finnes noen reelle forskjeller også. En av bekymringene for mange muslimske familier, særlig i land der majoriteten ikke er muslimer, er hvordan de kan gi barna sine et positivt syn på islam når terroristers handlinger skaper stereotypier som forbinder vold med alle muslimer. Mer enn 3000 av femmedkrigerne som har reist for å kjempe for ulike radikale islamistiske grupper siden den syriske borgerkrigen begynte, har vært fra land i Vesten. De fleste av dem dro i hemmelighet, og foreldrene må dermed håndtere både sorgen over å ha mistet et barn og skyldfølelse over hva barna kan ha gjort. De føler skam når de møter motstand og fiendtlighet fra venner og naboer, og de blir sittende med tvil om alt de ikke visste om den personen de satte til verden. Det de mest av alt vil er å forstå hva som har skjedd med barna deres og hva de har gjort.
De fleste troende muslimske foreldre håper at barna deres skal vokse opp som troende muslimer, gifte seg godt, få en god jobb og etablere familie. De som bor i vestlige land håper også at barna lærer seg å leve et godt muslimsk liv i et sekulært samfunn. Så egentlig er det vel ikke så vanskelig for kristne å kjenne seg igjen i disse bekymringene, tross alt.
hvordan

Be for muslimske familier som du kjenner – be om sterke relasjoner og om at familiene må bli velsignet.
Be for foreldre som sliter med sorgen over å ha mistet et barn til ekstremisme – be om trøst og fred.
Be for muslimske foreldre som opplever utfordringen med å skulle oppdra barna sine i en kultur som er ulik deres egen. Be om at de må få visdom, og be for kirker og grupper som tilbyr støtte til foreldre i ditt eget lokalsamfunn.

2017 – Dag 6 (1. juni) – Libanon: kirken som en familie for flyktninger

Krigen i Syria har ført til en enorm strøm av flyktninger, som hovedsakelig tas hånd om av nabolandene. Før dette, i 2014, blusset konflikten opp igjen i Irak, og dette førte også til flere hundre tusen nye flyktninger. Mange av disse flyktningene har flyktet til Libanon, hvor libanesiske menigheter har viet seg til å hjelpe dem. Mens de har hjulpet andre har menighetene selv blitt forvandlet.

Mange flyktninger har fått familiedynamikken dramatisk endret etter å ha flyktet for livet og mistet hjem og arbeid

I en menighet i Libanon har 300 syriske og 300 irakiske flyktninger de siste årene sluttet seg til de 200 libanesiske medlemmene. Hele familier av flyktninger og de som har mistet hele eller deler av familien har funnet et nytt hjem i denne menigheten. De får hjelp på ulike områder: Matkuponger og medisin gjør det mulig å overleve fysisk i en vanskelig situasjon, sjelesorg og smågrupper hjelper flyktningene til å håndtere traumene og gudstjenester og undervisning gir åndelig vekst for de som allerede er kristne eller som vurderer å ta imot Jesus.

I fjor fokuserte denne kirken på konseptet «familie». Mange flyktninger har fått familiedynamikken dramatisk endret etter å ha flyktet for livet og mistet hjem og arbeid. Ekteskapskurs og retreater har vist seg å være til hjelp for å takle påkjenningen dette har vært for ektepar. I gudstjenester og smågrupper har det blitt understreket hvor viktig familien er for individet, kirken og samfunnet. Målet er å bygge sunne familier hvor mennesker kan trives og vokse – familier som kan være et vitnesbyrd og en velsignelse for andre.
Mange av flyktningene har fått seg åndelige søsken i de lokale menighetene i Libanon, og dette hjelper dem til å tilpasse seg alle endringene som blir tvunget på dem. Det gir dem motivasjon til å gå videre i sine nye liv.

Be for de mange flyktningene som fremdeles befinner seg i vanskelige og ofte håpløse situasjoner, med desperate fysiske, følelsesmessige og åndelige behov.
Be for menigheten som er omtalt her, og for andre som den, som tjener flyktningene og ønsker dem velkommen – be om at innsatsen deres må bli rikt velsignet.
Be for flyktningene i Libanon, som har begynt på den lange prosessen med å bygge nye liv. Be om at de må få en fremtid av håp for familiene sine.

2017 – Dag 5 (31. mai) – Matrilinealitet i Komorøyene

Komorene er en vulkansk øygruppe utenfor Afrikas østkyst, mellom Mosambik og Madagaskar. De dekker knapt 1660 kvadratkilometer og har en befolkning på rundt 800 000. Øyene er små, men tett befolket. 98 % av befolkningen er muslimer, men mange av dem følger matrilineære tradisjoner – noe som er uvanlig for et muslimsk samfunn.

Ofte kjenner ikke mennene til vanene og tradisjonene i den nye klanen og finner seg ikke til rette i sitt nye hjem

Matrilinealitet kommer fra et latinsk ord som betyr «i morens linje», og det beskriver et system der eiendom blir fordelt og går i arv via kvinnelinjen, fra mor til datter. På Komorene er det kvinnene som eier husene. Når en datter gifter seg, blir huset enten gitt i arv, eller en ny palmehytte blir bygget på gårdsplassen.
Menn som gifter seg, flytter inn i sin kones hjem og slutter seg til hennes klan. Ofte kjenner ikke mennene til vanene og tradisjonene i den nye klanen og finner seg ikke til rette i sitt nye hjem. Det er høy arbeidsledighet på Komorene, og ofte ender menn opp med å spille kort eller arbeide på åkeren.
30dagersbonn2017_Page_12
Rashma forteller en typisk historie: «Min biologiske far forlot oss da jeg var liten, så min mor giftet seg på nytt. Min stefar kom hjem to eller tre ganger i uken for å spise eller sove. Ellers var han enten hos sin opprinnelige familie, eller hos sin andre kone.
Jeg var heldig, for min stefar behandlet meg likt som mine halvsøstre. Fra min mor lærte jeg mye om å drive en husholdning, og jeg lærte kulturelle skikker og hvordan jeg kan beskytte meg fra onde ånder. Men jeg lever likevel i frykt for forbannelser som kan bli kastet over familien.
Jeg lengter etter å få en ansvarsfull ektemann som vil være en god far for mine barn, og at vi kan få være under Guds beskyttelse og velsignelse.»

Komorene er en av verdens fattigste land. Med en høy fødselsrate er det en daglig kamp for mange å skulle forsørge en stor familie.
Tilbudet om helsehjelp og utdanning er svært dårlig. Mindre enn halvparten av barna går på skole, og det er få leger som kan ta seg av befolkningens behov. Be om at disse grunnleggende behovene må bli dekket.
Be om at den lille kristne befolkningen (mindre enn 2%) vil ta ansvar for å møte noen av behovene blant befolkningen på Komorene, og at de kan få være et lys og en velsignelse for øygruppen.

2017 – Dag 4 (30. mai) – Et blikk på skam og ærekultur

Jeg vokste opp i et muslimsk samfunn der hverdagen ble styrt av skam og ære, og allerede som barn lærte jeg at jeg burde unngå oppførsel som kunne føre til sladder om meg blant de andre kvinnene i lokalsamfunnet. En dag overhørte jeg en gruppe «tanter» som snakket om en bekjent som hadde fått lov til å begynne på universitetet. Der hadde hun klippet håret og giftet seg med en mann uten at foreldrene visste det. Utfra reaksjonen deres trodde jeg først at han var en ikke-muslim, men de fortsatte med å beskrive ham som en arabisk muslim med advokatutdannelse. Jeg ble forvirret over sladderen og skammen det førte over den familien.

Jesu budskap er at Gud både kan og vil løfte oss opp fra vår lave stilling og gi oss stor ære

Izzat (ære) og sharm (skam) er i ferd med å bli velkjente ord selv i kulturer som ikke praktiserer disse konseptene, takket være medie dekningen av forbrytelser som begås på grunn av ære. Vestlige som arbeider blant muslimer vil ofte høre ordene ære og skam, men de forstår ikke alltid fullt ut hva de innebærer. Mange steder i den muslimske verden er det gjennom skam og ære at samfunnet kontrollerer barn og voksnes oppførsel. Lederne i en stamme eller religiøs gruppe bestemmer hvordan skam og ære skal defineres, og slik presser de folk til å føye seg etter det som regnes som akseptert oppførsel.
Dette skjer også i ikke-muslimske kulturer. I Vesten blir lovene brukt til å få folk til å føle seg skyldige, og visse kriminelle blir fryst ut av samfunnet. Vi gjør dette for å beskytte oss mot negativ påvirkning på samfunnet vårt. Men Jesu budskap er at Gud både kan og vil løfte oss opp fra vår lave stilling og gi oss stor ære (Matteus 5,3). Dette er gode nyheter for dem som lever i kulturer basert på skam.

I 1. Samuelsbok 2,8 står det at Gud «reiser den svake opp av støvet og løfter den fattige fra dyngen. Han lar dem sitte blant stormenn og gir dem en ærefull plass.» Be om at disse gode nyhetene må bli åpenbart i kulturer der de ikke er kjent.
Be Gud om å åpne dine egne øyne, så du kan forstå skam og ære og hvordan du kan reflektere Gud, som sier: «Se, på Sion legger jeg en hjørnestein, utvalgt og dyrebar; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.» (1. Peter 2,6)
Be for de som kjemper for rettferdighet for ofrene av ære-baserte forbrytelser. Be for de du kanskje kjenner som arbeider med dette eller er berørt av det.

Les mer om skam og ære her:
http://wernermischke.org/resources/