Abdul manøvrerer båten sin med en stang gjennom kanalene i våtmarksområdet på vei til sin families hytte av halm ved vannkanten. Han har med seg en fangst av fisk. Abdul er en sumparaber, og bor i ørkenens våtmarksområder i det sørlige Irak, hvor elvene Tigris og Eufrat møtes. Hans kultur er helt avhengig av vannet for å overleve.
Det finnes to retninger av den islamske tro: sunni og sjia. Et overveldende flertall av verdens muslimer tilhører sunni-grenen, men i Irak er sjiaene i flertall. Denne delingen har lenge vært en kilde til konflikt. På 80- og 90-tallet ble vannet ledet bort fra våtlandsområdene av sunnimuslimske myndigheter som ønsket å ødelegge de sjiamuslimske sumparabernes livsgrunnlag. Gjennom de siste årene har man gjort forsøk på å gjenopprette omtrent halvparten av våtmarksområdet og i 2016 ble dette sjeldne økosystemet med dets unike artsmangfold inkludert på Unescos verdensarvliste.
Sumparaberne gjennomgår store endringer. Befolkningen var på 500 000 på 70-tallet, men mange flyktet da våtmarkene ble tørrlagt. Anslagsvis 48 000 mennesker bor her i dag, og livnærer seg fra fisking, bøffelhold og gjenoppbyggingen av de tradisjonelle møtelokalene laget av halmsøyler kjent som modhif. Noen har flyttet til byene i Irak eller utenlands, og har mistet den kunnskapen som kreves for å leve i våtmarksområdene. Og noen sumparabere returnerer nå i håp om å etablere økoturisme i dette landområdet som ifølge tradisjonene hevder å være hvor Edens hage lå.
Inspirasjon til bønn
- Det finnes ingen kjente kristne blant sumparaberne som kan dele budskapet om at Jesus har gjenopprettet det som gikk tapt i Edens hage. (Rom 5,17)
- Sumparabiske familier har måttet flytte på grunn av krig, og mange strever med å gjenoppbygge sine liv. Be for den sumparabiske diaspora, om at de skal finne gleden i Kristus. (Sal 30,12)
- Be for forsøk på å gjenopprette dette særegne landskapsområdet, og for de som returnerer til deres hjem her, at de finner Det levende vann her. (Joh 4,14)