Jeg husker fortsatt den første dagen jeg startet fastingen. Jeg var bare 7 år gammel, men veldig klar for å endelig bli behandlet som en voksen. Det året var Ramadan på samme tid som skoleferien, så det betydde at jeg kunne sove i løpet av dagen om det var behov for det. Mamma vekket meg klokken 3 på natten for å spise frokost før soloppgang. Vi spiste yoghurt, brød og krydret omelett samt at vi drakk mye chai-te.
På en måte følte jeg meg mer knyttet til henne på den dagen enn jeg hadde følt noen gang både før og siden.
Idet solen sto opp, ba vi dagens første bønn sammen, side om side, min mor og jeg. På en måte følte jeg meg mer knyttet til henne på den dagen enn jeg hadde følt noen gang både før og siden.
Så fant vi sengene våre igjen og fastetiden startet. Resten av dagen spilte vi spill og hjalp mamma med å gjøre aftensmåltidet klart til solnedgang.
Jeg hadde sett frem til disse dagene hvor vi skulle sitte samlet rundt teppet på gulvet der alle mine favorittretter lå. Noen av dem ble faktisk bare tilberedt under Ramadan. Dette var de eneste anledningene der alle ti av oss spiste sammen. Det føltes som en fest som knyttet oss sammen og det føltes ut for meg som vi var en ekte familie. På en fredag, ville min far gjerne invitere noen av hans venner over til aftensmåltidet vårt. Da satt mennene å spiste på det ene rommet, mens kvinnene måtte sitte og vente på at de skulle bli ferdig før de endelig kunne få lov til å spise etter en lang dag med fasting.
I løpet av denne måneden var huset langt stillere enn vanlig. Vi var ofte for trøtte og sultne til å snakke med hverandre. Ofte ba vi, leste koranen, så på tv eller sov. Det var også mer anspenthet i løpet av dagen, spesielt etterhvert som ukene gikk og vi bare ble enda mer slitne. Men på våre egne stillferdige måter, søkte vi alle å gjøre det som var rett i forhold til Gud, gjøre våre plikter og søke hans velsignelse mer gjennom denne måneden enn noen annen gang i løpet av året.
- For de som tilbereder store mengder mat, selv om de faster. At de mens de forbereder maten, må få et syne av Jesus som Livets Brød.
- Be om at familier skal få møte Jesus denne måneden mens de spiser og ber sammen – at de vil lære å kjenne han som kan gi levende vann slik de aldri mer trenger å tørste.
- For fred i familiene og mellom familiemedlemmer når de søker velsignelser fra Gud.