En indonesisk vandring: merantau
Dommerne 18,6: «Presten svarte: ‘Gå i fred! Herren våker over veien dere går på.’»
Idéen om «merantau» er populær på øya Sumatra, særlig blant dem som lever i enkle kår på landsbygda. Merentau betyr bokstavelig «vandre omkring».
Den indonesiske tanken om merantau dreier seg om en ungdom, helst en mann, som forlater hjemmet sent i tenårene eller begynnelsen av tjueårene. Hvor han vil dra og hvor lenge han blir borte er usikkert. Noe av hensikten er om mulig å søke berømmelse og rikdom. Meningen er ofte at vandreren skal forlate sitt kjente område på landsbygda og sette kursen mot byen. Der vil han ta hvilken som helst jobb med håp om en lysere framtid. Han ser etter arbeids- og yrkeserfaring, men også livserfaring.
Vandreren har ofte uklare tanker om hva han ser etter, men drar på en reise i noen år med et håp om å finne et eller annet. Dermed er han gjerne mer åpen enn ellers, og føler på mye mindre press fra familie, venner og naboer mens han er på sin merantau. Det er lettere og mindre risikabelt å dele evangeliet med disse ungdommene som er borte hjemmefra, hvor det ofte er sterke muslimske tradisjoner.
Det motsatte er også et faktum. Det er mulig å sende unge indonesiske misjonærer til nye steder der de ganske enkelt dukker opp og forklarer de lokale innbyggerne at de er på en merantau – en vandring. Det er akseptert at man kan bli kjent med et nytt samfunn slik, og der kan de dele budskapet om Jesus.
La oss be:
- Be for indonesere som er på merantau – at de som vandrer uten mål må vandre rett inn i Guds rike.
- Be om at kristne, særlig forretningsfolk, må få se denne typen unge som potensielle mennesker å investere i, både ved å gi dem erfaring i forretningslivet og å lede dem til Guds rike.
- Be om at unge, entusiastiske misjonærer kalles og utrustes til å gå på en merantau til tøffe unådde områder, for at Guds rike skal få inngang og vokse i områder der det ennå ikke finnes kristne vitner.